Så lenge siden nå, men...

Lenge siden, lenge siden jeg skrev i bloggen min, lenge siden jeg hadde skrivekurs i Oslo, - og lenge siden jeg har skrevet noe er det også. To prosjekter, to påbegynte manus har bare ligget der på vent. Og jeg må vel innrømme at jeg ikke er særlig fornøyd med det. Sannheten er at jeg har det bedre og føler meg i live når jeg skriver.
Men vinter er nå vår og med våren ( som snart er sommer) våkner alt til live!
Tror det gjelder meg også!
Jeg skulle skrevet for lenge siden her
på bloggen min og takket alle på
Stig skole og Lusetjern skole i Oslo.
10 uker, 10 møter med 2 ulike grupper på hver skole
og det siste møtet var på Lusetjern skole fredag før påske.

Det var utrolig spennende å følge dere, se hva som skjedde fra gang til gang. Jeg gledet meg alltid til neste gang vi skulle møtes! Så tusen takk alle elever og alle lærere for en flott tid sammen med dere!!

Jeg gleder meg!

Jeg skal tilbake til Oslo igjen!
Etter en fantastisk flott turne i ungdomskolene i Oslo før jul, skal jeg nå tilbake. Ikke i ungdomsskolen denne gangen. Jeg skal heller ikke ha forfatterbesøk, men skrivekurs. Jeg skal møte 2 grupper på  7. trinn på 2 forskjellige skoler, ikke bare en gang, men jeg skal være sammen med dem en gang i uka i 6 uker. Jeg er så spent på å møte dem alle sammen og jeg gleder meg til å se hva som skjer fra uke til uke. Det gir meg en mulighet til å fortelle dem hvordan jeg jobber, og vise dem litt av den veien jeg går fra ide til fortelling. Det er ikke rart jeg er spent, det er ikke rart jeg gleder meg!
I går satt jeg her ved pc- en på kontoret mitt for å forberede den første kursdagen, da jeg hørte noe utenfor.

Det var Rådrik.    ( Først gav jeg ham navnet Rådger, men...funket ikke helt, så ble navnbytte ganske kjapt) Han kom for å få en noe sein søndagslunsj. Høy, gulerøtter og brød, knallgodt for Rådrik!!

Jeg måtte bare hente frem kamera og ta noen bilder, er han ikke flott.

Han gikk her i våres og i sommer sammen med moren sin og tvillingene hun fødte den våren. Selv var han året da og ikke minstemann lenger, hang han stadig sammen med dem. Jeg vet at moren og tvillingene fortsatt befinner seg i nærheten her, men Rådrik er nå i ferd med å bli selvstendig. Måtte bare dele dette med dere, for selv om det ikke har noe med skrivekursene i Oslo!  Synes jeg er heldig som får bo i skogen og får oppleve naturen og dyrelivet på så nært hold. Og før jeg setter meg i bilen i morgen tidlig for å møte elevene på Stig skole for første gang, så får jeg sørge for at lunsjen er lagt ut til Rådrik :-)

Tilbakeblikk, - besøk i Osloskolene

Nå er jeg snart ferdig med turneen i 9. trinn i Oslo. Det har vært 3 spennende uker. Har blitt småproff på å  reise kollektiv, - eller?? Skal i allefall ha at jeg har kommet meg fra A til Å uten å rote meg bort, haha.
Jeg startet uke 45 på Øraker skole, så etter 2 dager der var det Hauketo skole som sto for tur. Der ble jeg møtt tidlig på morgenen ved T-banen av en fantastisk dame, skolens bibliotekar som også underviser i norsk. Takk Kari! Takk for mottakelsen, oppfølgningen og for at jeg slapp å gå opp alle bakkene til skolen. Ja, for det gikk oppover, oppover og oppover til Hauketo også nemlig :-)
Da de 2 dagene var over tok jeg meg i å tenke; - " Så trist, skulle gjerne vært her en dag eller to til."
Så var det Linderud skole, ingen oppoverbakke kun en svak helling på veien fra T- banen, - yes! Jeg møtte en masse flotte elever her også, og som på de andre skolene ble de virkelig glade for sine eksemplar av ungdomsromanen jeg signerte og gav dem. Alle klassene jeg møtte fikk hvert sitt eksemplar av " Ikke en gang til" slik at de som ville kunne lese videre. Alle klassene hadde lest første kapittel før jeg kom, slik at de kjente litt meg og hvordan jeg skriver før jeg kom.

Mandag i uke 46 gikk turen til Rommen skole.  Rommen har et flott bibliotek og bibliotekaren Ann- Iren hadde sørget for å hente inn så mange eksemplarer av bøkene mine slik at elevene kom dit etter forfatterbesøket fikk de fleste låne det de ønsket. Takk! 3 økter hadde jeg der og tida gikk fort! Så fort at jeg knapt visste hvordan jeg skulle rekke å dele alt jeg ville dele med dem. Og det var vel i siste økt jeg sa; " Tida går så fort og vi har bare en halv time igjen:" Nesten alle tenkte som jeg, tida gikk fort, men så hørte jeg en si; - "Nei, det går tregt" Og jeg måtte bare fortelle ham at det var det ikke så vanskelig å forstå. Ja, for det er sånn at for noen går tida tregt når en må sitte i 90 minutter å høre på en forfatter som snakker om bøker og skriveprosesser, og... I alle fall når en ikke er interessert i slikt i det hele tatt. Så jeg måtte takke ham for at allerede hadde sittet der i en time, vært så positiv og oppført seg så høflig og vist respekt. En må ikke glemme at det en selv brenner for faktisk ikke er like artig for alle. Mennesker er ulike, har forskjellige interesser og takk for det!

Fra Rommen skole.

Så jeg slutter av med å takke alle jeg har møtt, dere har alle gitt meg så mye. Ja til og med gitt meg lyst til å sette meg ned å skrive igjen! Så får vi se hva det blir ut av det:-)
Og nå setter jeg meg snart i bilen for å kjøre inn til Oslo for å besøke Vetland skole, gleder meg!

Min andre uke i Oslo

Jeg våknet mandag morgen til et fantastisk vinterlandskap, hvitt og vakkert. Jeg smilte og tenkte, -for en flott start på uka! Smilte helt til jeg kom ut og tok mine første skritt mot T- banen. Innen jeg var fremme hadde jeg glemt det vakre vinterlandskapet, jeg var mer opptatt av om de våte sokkene ville lage høylytte surklelyder når jeg entret klasserommet til første forfatterbesøk på Apalløkka skole. Det ville jo vært litt av en start! Kanskje jeg burde ta meg tid til å vri opp sokkene før jeg gikk inn? Søkkvåt og kald på beina gikk jeg av t-banen på Ammerud og begynte oppstigningen ( det går oppover, oppover og videre oppover) til skolen.
Jeg tror det var i den siste bakken jeg bestemte meg for at våte sokker og kalde føtter ikke skulle få knekke denne dama, - bare hun fikk seg en kopp kaffe!
Det tok ikke så lang tid før jeg glemte den noe " friske" starten på dagen. Det var ansiktene, smilene, latteren, kommentarene og følelsen av å være velkommen som fikk meg til å glemme det. 
Etter å ha møtt 3 klasser, gikk turen tilbake til byen hvor jeg gikk til innkjøp av gummistøvler. Så var det tid for en varm dusj og tørre sokker. Og med nye støvler var jeg klar ( skodd) for neste dag.
Tirsdagen kom og med den sola!





Snøkrystallene funklet i sollyset
og jeg tok fatt på oppoverbakkene med et smil. Jeg gledet meg til å møte to nye klasser og dagen skulle vise seg å bli like fin som gårsdagen, nye ansikt, nye møter, mange vennlige smil og gode opplevelser som jeg kan ta med meg videre. Så takk til alle dere på Apalløkka skole. Og...

Jeg skal forresten sørge for at hver klasse får sitt eksemplar av romanen " Ikke en gang til" Ett eksemplar fikk dere jo :-)

Onsdag var det Majorstuen skole jeg skulle besøke og turen til Oslo gikk med buss. Det hvite vinterlanskapet var nå blitt grått og vått. Bussen var forsinket og...
Den neste bussen jeg måtte ta for å rekke T-banen,den... Uff!
Takk for at dere hadde tålmodighet til å vente på meg! Tror jeg må ta en lite kurs i "Hvordan bruke kollektivt og likevel ha nok av tid" Finnes slike kurs tro? Uten kurs, men med onsdagen friskt i minne tok jeg bussen en time tidligere på fredag da jeg skulle tilbake til Majorstuen skole og møte to nye klasser. Og fredagen ble like hyggelig som onsdagen. Jeg takker for interessen dere viste, alle spørsmålene dere kom med  og ikke minst tilstedeværelsen! Nå som jeg er ferdig med to av tre uker, ( skal også tilbake et par dager senere i november) vet jeg at jeg vil komme med et ønske om å få  komme tilbake ungdomsskolene i Oslo igjen.

    

En fantastisk start!

Denne uka startet jeg turneen i Oslo med forfatterbesøk i 9. trinn.
Den første skolen jeg besøkte var Hovseter.
I løpet av 3 dager møtte jeg rundt 180 flotte unge mennesker!!

 Jeg følte meg velkommen i møte med hver eneste klasse. Elevene var positive og engasjerte! Skal vel nevne at lærerne også var veldig positive og tok godt i mot meg. Da jeg åpnet for spørsmål var det helt klart at elevene hadde tenkt og "tygget litt" på teksten de hadde lest før jeg kom. De hadde lest første kapittel fra boka " Ikke en gang til", ei bok som jeg ikke har snakket så mye om de siste årene. Jeg kjente at det var fint å få snakke litt rundt den boka og friske opp minnene fra tida jeg jobbet med den. Da jeg hørte meg selv si det jeg tidligere sa når boka var utgangspunkt for et forfatterbesøk, kunne jeg kjenne at det fortsatt føltes slik ; - Dette er den boka det har vært tøffest å jobbe med og den boka jeg er mest glad for at jeg har skrevet.

Mesteparten av tiden vi hadde sammen brukte jeg på å gi skrivetips og det ble godt mottatt. Jeg lekte litt  med eksempler på hvordan en kan starte en fortelling/ novelle, viste dem hvordan jeg skaper personer og tok dem også med meg på noen av mine sansesafarier som jeg har vært på i forbindelse med bøkene mine.

Og en tidlig høstmorgen hvor tåka ligger som et lett slør over våt asfalt på vei fra T-banen og opp til Hovseter skole åpner også for en sansesafari, gjør det ikke?

Så til alle dere på Hovseter skole, takk for en pangstart på Oslo- turneen!

Også en takk til dere som brukte tid til å skrive logg og gav meg tilbakemeldinger etter besøket. De skal jeg ta godt vare på. Og hvis jeg får dagen hvor jeg trenger et spark bak og noen oppmuntrende ord skal jeg ta dem frem og lese :-)

Takk, ca 450 ganger TAKK!

Da tror jeg at jeg har regnet med dere alle!
Det vil si alle dere i 6. trinn på skolene jeg har besøkt i Larvik. Og så kommer lærere, Kulturskrinet og andre som har bidratt til at jeg har hatt 3 flott uker på jobb, takk til dere også.
Jeg har blitt vel mottatt overalt, møtt på skolegården og fulgt inn, troppet opp på personalrom for hyggelige gjensyn, muntre hilsner og i blant skikkelig ekstraservice!!
Det er vel knapt noen som ikke har fått med seg at denne forfatteren jobber best med en kopp kaffe i hånda:-) (En grei måte å trekke pusten på forresten) Og på Sky skole ventet dette meg mandag morgen.
En PANGSTART på uka!
Jeg er heldig, jeg er privilert som får holde på med dette, for det gir meg så mange gode øyeblikk som jeg ta med ta med videre. Vi har brukt skildringen i år. Skildret høsten. Og mens jeg går rundt å leser blir jeg imponert og inspirert. Noen ganger utbryter jeg; - Så flott sagt, hvordan kom du på det?                   




Vet dere forresten hva som skjer med trærne om  høsten?  De røyter som bikkja.                                                                                                                 
Når jeg viser frem noen av bøkene mine, hender det at det kommer kommentarer, som: - Den har jeg lest, men jeg visste ikke at det var deg da. Eller: - Den leste læreren for oss i 1. klasse. Eller:- Har du laget alle de? Jeg svarer: - Ja, jeg skrevet dem. - Å gratulerer!

Jeg får bli med på en oppdagelsesreise i elevenes tekster. Får møte noen som har vært på reise i mine tekster/ bøker, får en god kopp kaffe eller blir møtt med ei hånd som strekkes frem for å hilse. I blant et forsiktig og noe avventende smil, blir møtt med iver og iblant et lite sukk. Det er øyeblikk av alvor og andre hvor trillende latter fyller hele klasserommet, hvem kan ønske seg mer? Ikke jeg. 

Fredag var siste dag, nå ja, -Stavern og Langestrand, vi møtes senere! Det har vært høst i lufta på vei til jobb. På vei til Hvarnes, til Kvelde og til Larvik. Noen grå og våte, andre strålende og praktfulle slik bare en høstmorgen kan være. 

 

Takk til dere alle sammen!

                                                                                  

  

 

 

Når fantasien får spillerom!

Det er søndag og bak meg ligger ei uke med mange gode øyeblikk.
Jeg har besøkt 6. trinn på 6 skoler i Larvik så langt. Det har vært hyggelig, ja gøy har det vært!
Vi har lekt med sanser og fantasi, vi har glemt alt som heter "dumt"- "feil" "- "går vel ikke ann det, vel" :-) Vi har ledd sammen, tenkt høyt sammen og gitt av oss selv til hverandre. Høst har vært tema, siden høsten er her. Og når jeg slutter av med å lese fra det de har skrevet, sitter de med øynene lukket og ser høsten, føler den og er i den.
Hender rekkes i været når jeg sier; - Rekk opp ei hånd de som er litt gledelig overrasket over seg selv i dag, som tenker, - hmmm, jeg hadde ikke trodde at jeg skulle klart det.... Og før jeg får fullført det jeg skal si, skjer det! Noen ganger er det kun noen få som rekker opp hånda og andre ganger er det mange. Men for hver eneste en, - så er det gull verdt. En følelse av mestring! Av å ha overrasket seg selv?
Og iblant sitter også noen igjen med en undring over sine egne tekster. Litt sånn, - hvor fikk jeg det fra?
Så flott! Fantasien tar en sving til venstre idet vi egentlig hadde tenkt å ta til høyre!!

Jeg har vært så heldig at jeg har fått lov å bruke en tekst som er skrevet av en elev fra Hedrum barneskole. Ut fra tema høst, en lek med fantasi og sanser, ble dette til. Takk til deg som vil dele :-) 

EN VIND.

En vind blåser som et sommerfuglslag i mitt hjerte.
Bølgen i havet er som varme fra en gul planet.
Du kan brenne,
men aldri mitt hjerte, for min kjærlighet er uslåelig!

Så er høsten her, - jeg gleder meg!

September alt, tida går så fort.
Sommeren er over, - punktum!
Det er kaldere nå, og rognebærtreet like utenfor vinduet bugner av røde bær.
De sier at det ikke blir så mye snø når rognebærtreet bærer mye bær.
Lurer på om det stemmer, det gjenstår å se.

For nå er det høst, og det vil si tid for skolebesøk igjen. Gleder meg! Jeg besøkt den første skolen denne uka. Jeg var hos 6. trinn på Lardal barneskole og tilbrakte 2 timer sammen med 28 flotte elever, en pangstart var det!   

Og i morgen står Larvik for tur, først ute er Østre Halsen og så Verdensmesteren. Det er tid for skrivekurs igjen og ser frem til dager fylt av kreativitet og en overflod av fantasi.

Det er stille her i skogen nå, mørket sniker seg mot husveggene og det er kveld.

Iblant brytes stillheten av en enslig fugl som ikke har falt til ro. Jeg var nettopp ute og jeg er sikker på at jeg hørte noe oppe i åsen. Kvister som knakk og gav etter, men så stilnet det.
Kanskje var det rådyrmor, med de to kalvene fra i år og en kalv fra i fjor på vei ned til elva.
De er her like utenfor huset hver eneste dag nå, ofte om morgenen. Jeg blir sittende og se på dem. Noen ganger løfter de hodet og ser rett på meg. De løper ikke vekk, de blir bare stående der å se på meg en liten stund. Kjenner vel igjen det trøtte fjeset i vinduet og tenker; - Jasså hun er her idag også!

Men nå er det kveld og snart på tide å sette punktum for søndagen. Så må jeg huske å sette på alarmen så jeg rekker en kopp kaffe eller tre, og kanskje også noen minutter til et gjensyn med rådyrmor og kalvene hvis de dukker opp, før turen går til Larvik og Østre Halsen skole.

Lek med ord.

Jeg er nå inne i 3. og siste uka i Sandefjord. Det har vært kjempefint å få møte så mange nye mennesker. Det er forfatter Kari Sverdrup og jeg som har skriveverksted med 7. trinn i Sandefjord og vi har som oftest to grupper hver, pr dag, 3 dager i uka. Til nå har jeg vel møtt en cirka 160 elever og flere blir det før uka er omme.

Elevene leker med sanser, fantasi, skildrer og skaper bilder med ord. Og teksten blir levende! Du kan se det for deg, kjenne følelsen av... Dette er gøy!
Noen utbryter; - Jeg trodde ikke det var så lett! - Sånn har jeg ikke tenkt før! Og det er faktisk ganske mange som rekker opp hånda når jeg spør om det er noen som er litt positivt overrasket over seg selv og hva de har fått til, og er det noe som kan være mer gledelig enn det? Neppe!

Jeg fikk lov å dele noen få setninger, et lite utdrag av en tekst som en av jentene fra Fevang skole skrev i forrige uke, her er den:
Det er mørkt. Gatelysene ser ut som små telys.Mørket har tatt igjen lyset.
Stjernene er små øyne fra de fargerike bladene som egentlig er små drager.
Jeg ser fyrstikktrærne miste dragebladene sine og de gråter regndråper.
Vinden er en streng lærer, en skyvedør som blir skjøvet igjen.
Tåken har lagt seg og ligger grå og fuktig som en svamp i lufta.
Dragebladene stirrer på meg, på himmelen.
Det var ingen som trodde meg da jeg sa at det var drager.
Men jeg vet om dem, de finnes, jeg bare vet det.

Er det ikke flott!

Det er to dager igjen, 3 grupper med elever jeg ennå ikke har møtt, tro meg når jeg sier; - Jeg gleder meg!

Og så kan jeg fortelle at denne uka så publiseres et nytt e- dikt, så gå og se på siden deres.
 http://www.e-diktet.no/   Les om du har lyst.

Mitt første e-dikt!

Neste uke publiseres mitt første dikt, et e-dikt.

Jeg skal innrømme at jeg gleder meg til det :-) For jeg er alltid hoppende glad for at jeg har skrevet noe som jeg kan dele med andre. Og jeg kan røpe at det vil kommer flere fremover, flere dikt er skrevet og levert. Det er heller ikke tomt med ideer til nye, så... At dette er e-dikt for barn, kommer kanskje ikke som en overraskelse. Jeg har alltid hatt en enorm glede av å skrive for målgruppene barn og unge, og lander ofte der :-)
Å skrive dikt er ikke noe jeg har førsøkt meg på før, romaner, lettlesebøker, høytlesningsbøker og noveller, men ikke dikt. Eller... En hemmlighet skal jeg røpe for dere, i ei notatbok i hylla mi er det noen dikt som jeg skrev for en 10 -15 år tilbake. Men de har jeg aldri tenkt på å vise til noen, de har jeg skrevet til meg.
Og jeg vil tro at jeg nok ikke er den eneste som har en slik bok eller en skuff med noen bortgjemte ark med selvskrevne dikt, eller?

Det var da jeg sattet og ryddet i epostene på nyåret at jeg kom over en epost hvor forfattere ble oppfordret til å ta pennen fatt og skrive e- dikt for barn. Hele dette konseptet er utrolig spennende og fungerer veldig godt. En kan få tilsendt et dikt hver uke, og det er dikt for barn og dikt for voksne, - alt etter som hva en ønsker seg. Dette er genialt og faktisk gratis! Så neste uke, stikk inn og les diktet mitt og sjekk ut siden. Kanskje det er noe for deg? http://e-diktet.no/

Og ellers, - ellers har jeg i løpet av få dager kastet mer enn én ball opp i lufta, noe som krever at jeg må stå på for å fange dem igjen, og... En skrekkblandet fryd er vel det jeg kjenner mest på akkurat nå. Hvordan dette går? Og hvilke baller jeg klarer å fange før de faller til bakken skal jeg fortelle mer om rundt neste sving. Sola skinner og jeg skal ta en pause fra skrivingen og komme ut meg ut. Ut på ski! Her skal det stakes, for det var dette med styrketrening av armene da :-)

Og hva nå?

Foran meg på skrivebordet står min elleville Hopptimist og gjør noen hopp med et stor smil om munnen.
Jeg sitter foran pc -en og leker med bokstavene på tastaturet.
Ennå er det noen uker til jeg starter opp med forfatterbesøk og skriveverksted dette semesteret. Først ute er Sandefjord og skriveverksted for 7. trinn. Jeg gleder meg allerede. Dette opplegget er helt topp og jeg har vært så heldig at jeg har fått være med på dette flere år på rad nå. Elevene kommer til bibloteket og får en omvisning i ungdomsavdelingen og etter det er det 2 timers skriveverksted, og det er altså der jeg kommer inn i bildet. Er kjempespent på alle jeg skal få møte i år.
Men som nevnt, det er ennå noen uker til, så hva skal jeg bruke de ukene på? Jeg tror tiden er inne for å ta frem den slitte og noe fillete boka med stikkord, notater, avisutklipp og skriblerier.
- Det jeg kom på da...
- Og det jeg måtte få skrevet ned før jeg glemte det...
- Den setningen som fikk meg til å tenke på...
- Og den ideen, den ideen som plutselig bare poppet opp i hodet mitt da jeg kikket opp mot himmelen og så skyene, og...

Og hvem vet, kanskje to, tre ord, et bilde eller noen knapt leselige setninger skrevet ned i hui og hast, - vekker fantasien og...
I blant skal det ikke mer til før en legger ut på nok en reise i fantasiens verden, hvor nye mennesker og historier venter.
En hilsen til dere fra en optimist og en Hopptimist.

En noe spesiell start på et nytt år.

Eller skal jeg skrive en noe betent start, kanskje?
Hva gjør en forfatter når armene ikke vil det forfatteren vil, og hva gjør en skravlesyk formidler når munnen ikke vil hva en skravlesyk formidler vil, hmmm... Mens rakettene skjøt fart mot en mørkt himmel og det nye årets første minutter tikket inn, var det ikke så mye som et tegn til smil om munnen min, du smiler ikke med betent kjevebein, sånn er det med den saken :-) Heller ikke løftet jeg glasset for en skål, det gjør en ikke med betente armer, så... Ja, ja, nå er dager og faktisk uker gått, ingen sting i munnen og jeg kan sette ord på både det ene og det andre igjen, og armene, - armene og jeg begynner å spille på lag. Så snart, om ikke så lenge kan jeg sitte her ved tastaturet og skape nye universer, møte nye mennesker og være en del av nye øyeblikk og nye historier, - jippy!

Utenfor vinduet på kontoret mitt ser jeg trærne og marka kledd i vinterens hvite drakt, en dompap setter seg på vinduskarmen og kikker inn på meg, før den sammen med resten av flokken forsyner seg av maten jeg har lagt ut til dem, og...

Da er jeg på full fart inn i det nye året, optimismen skyter fart mot himmelen som nyttårsraketter i alle regnbuens farger og jeg løfter kaffekoppen og sier skål! 

For når jeg ikke får skrive, skape og leke med ord går det virkelig opp for meg hvor betydningsfullt og viktig det er for meg.  Og ikke minst hvor heldig jeg som nå kan sette i gang og fortsatt få jobbe med det som gjør meg glad og som får meg til å føle meg hel! Og en ting til bør nevnes i denne oppsummeringen, fra nå av skal jeg ikke sluntre unna styrketrening.

Snart tilbake!

En bil ringer og en telefon kommer kjørende, - eller???

Ja, sånn kan tunga slå krøll på seg når en kommer til dagens 3. økt ute i forfattebesøk :-) Nå er jeg hjemme igjen, etter at jeg i forrige uke hadde  2 dager med forfatterbesøk på Gimle skole i Bergen. I løpet av de 2 dagene møtte jeg elever fra 8. klasse på skolen, - hele 6 grupper, det vil si godt over 100 elever, - glemte å telle! Det var virkelig morsomt og spennende å få møte alle sammen. Jeg fikk meg en selvutnevnt manager og utover det mang en god latter, smil og gode møter! Det var serriøst bra, og da mener jeg serriøst med dobbel konsonant:-) Denne tar nok noen av dere som har møtt meg! Og nok en gang så fikk jeg kjenne på hvor heldig jeg er som får lov å reise rundt og møte unge mennesker, fortelle om bøkene mine og om det å skrive. Det var Bergen off. Biblikotek, eller rettere sagt filialen på Landås og Åshild som hadde tatt kontakt og bedt meg komme til Gimle skole med ett mål for øye, vekke leselyst. Og det håper jeg at jeg klarte hos noen, tvi,tvi.
Dette var mitt første besøk i Bergen og jeg vil si, -jeg fikk et møte med Vestlandet jeg tidligere bare har sett og hørt om, - først og fremst fra værmeldingene på tv. Det blåste og regnet kom fra alle retninger, loddrett og vannrett og... Nå ja, det var vel vindretninger beskrevet med en viss kunstnerisk frihet, men.., i blant, sprakk skyene opp, bare se her! Da benyttet jeg annledningen og ruslet rundt i byen, kjøpte meg ei varm fiskekake, noe jeg mener en bør når en besøker Bergen, - anbefales! Ja, og så spiste jeg den nydeligste suppen jeg har fått servert. Blåskjellsuppe med safran! Det var en fryd for ganen, tro meg.
Jeg høres glad og fornøyd ut, gjør jeg ikke? Både for å ha opplevd Vestlandets naturkrefter, varme fiskekaker og en nydelig suppe, men først og fremst for møtet med alle dere i 8. trinn på Gimle skole. Ha en flott førjulstid alle sammen. Snart ferie, og hva med å sette av litt tid til å bla i ei bok:-)   

Hjemme igjen.

Så er jeg hjemme igjen etter 3 dagers besøk i Hedmark. Jeg har hatt 3 fantastiske dager på jobb. Fikk møte 8.9-10. trinn i Tolga, Os og Folldal. Det er alltid spennende å møte nye mennesker og nye grupper. Jeg føler meg ydmyk og så utrolig heldig som får reise rundt å formidle. For meg betyr det mye å møte mennesker som er i målgruppen jeg skriver for/ til. Og jeg synes jeg er så heldig som får disse oppdragene, Det er alltid spennende å lukke opp døra til et klasserom og gå i et møte med ukjente. Jeg vet hva jeg vil og hva jeg brenner for, men vil jeg nå frem? Iblant føler jeg at jeg klarer å inspirere, tenne en gnist og det gjør meg utrolig glad! Etter endt dag på Os skole kommer ei jente bort til meg, hun smiler og sier takk. Sier; - Dette var så bra, jeg har virkelig lært noe i dag, det var så gøy! Flott, svarte jeg, - supert, så gå hjem og skriv! Jeg er heldig!
Denne gangen, som hver gang har kamera vært med i veska. Og dette bildet du ser over her, tok jeg onsdag morgen på vei til Os skole da Kong Vinter pustet meg i nakken med 10 kalde mens jeg skrapt is av bilvinduene:-) Kaldt, men så utrolig vakkert!
Det som var litt spesielt denne gangen var at jeg faktisk fulgte i mine egne fotspor. Mine og Peder K. Bugges, rettere sagt. For 3 år siden besøkte vi disse skolene med vårt crossover -prosjekt " Ord tar form". Et spennende prosjekt hvor Peder, som er billedkunstner og jeg tar elevene med inn i en kreativ prosess, - en lek med farger, ord og form/ skulptur. Og da jeg kom på til Folldal skole igår viste det seg at elevene jeg møtte i 8. trinn hadde hatt besøk av oss den gangen. Så, vi var litt "gamle kjente" En smule trøtt i toppen, men glad og fornøyd kunne jeg takke for meg etter 3 økter på Folldal skole da klokka var 13.00. Jeg ble anbefalt å kjøre over Rondane på vei hjem, og... Fantastisk! Sola skinte og det var utrolig vakkert! Bare se!

Vakker natur, flotte lærere og elever, 3 dager som inspirerte meg og gav meg litt mer energi. Og om ikke lenge skal jeg nok en gang "ut på tur". Jeg skal til Bergen for aller første gang, gjett om jeg gleder meg! Det blir 2 hektiske og spennende dager for meg. Men først skal jeg ha noen dager her hjemme foran pc- en, - det var det manuset... Det som jeg snart skal sende ut på en ny reise. Kjenner at jeg er spent.
Men nå er det helg og en pust i bakken.
Takk til Turneorganisasjonen i Hedmark som nok en gang lot meg få komme til Hedmark, og takk til alle dere jeg fikk møte :-)

Ut på turné igjen.

Så er jeg ute på turné igjen. Den 17. oktober var jeg ferdig med skriveverksted i 6. trinn i Larvik. I år ble det ikke dikt som sto i fokus, det ble; -Hvordan starte en fortelling og - hvordan skape personer. Spennende! Den siste dagen i Larvik var på Langestrand skole og det var en fin dag med positive elever og lærere. Det er alltid hyggelig å komme tilbake til skolene i Larvik, litt som å "komme hjem". Siste dag på Langestrand var som sagt kjempehyggelig, men den var også innspurten til årets første influensa. God "timing", tenkte jeg da jeg kjørte hjemover noe ør og varm i toppen; - Jobben var jo fullført! Nå er influensaen historie og jeg er på turné igjen. Jeg er tilbake i Hedmark og skal besøke de siste skolene på turnéplanen min her i Nord Østerdalen. I går kveld sjekket jeg nok en gang inn på hotellet her på Tynset.

Og i dag besøkte jeg den første skolen og møtte ungdomsskoleelevene på Tolga skole. Det er alltid litt spesielt den første dagen på jobb etter noen ukers pause, det byr på spenning og litt mer "nerver" :-) En må skjerpe seg litt, hente frem og friske opp, men det er fint å ha litt "nerver". Og det ble en god og en ganske morsom dag på jobb:-) Det er dager som idag jeg tar med meg videre. For det er ganske stort å bli møtt med en slik positiv holdning som jeg opplever. Jeg tenker ofte på at når jeg går inn i et klasserom går jeg jo i møte med mennesker med ulike  interesser og egenskaper/ gaver. For noen er det å møte en forfatter midt i blink, men det er også dem som faktisk ikke har noen interesse av forfattere eller bøker, skrivetips eller noe slikt i det hele tatt. Likevel opplever jeg gang på gang å bli møtt med respekt og en postiv holdning av alle.

Gleder meg til å besøke Os skole i morgen og Folldal på torsdag:-) Og til dere på Tolga skole, takk for ett flott møte!  

Nei takk.

 -Vi må desverre takke nei til dette manuset. Den lå i innboksen for ei tid tilbake, tilbakemeldingen fra forlaget. Ja, for det har gått ei stund siden jeg fikk svar nå. Manuset ble altså refusert, som det heter i min bransje. Husker jeg tenkte da jeg la inn et innlegg på bloggen om at manus var sendt til forlaget, at nå er jeg kanskje litt vågal, for tenk om... Den neste tanken var, -Ok, men om det verst tenkelige skjer, så skildrer det også hvordan det er å være forfatter. Og bloggen skal jo handle om nettopp det, hvordan det er å være forfatter, så... Og det er sant, dette er også en del av det å være en forfatter, at en kan sitte i måneder, -ja år og jobbe med noe en brenner for og tror på. Jeg har sittet der og levd fortellinga mi, -grått, ledd, frydet meg og kjent hjertet hamre når noe har gått riktig galt - eller riktig bra for den saks skyld. For en lever seg inn i og sammen med de menneskene man skriver om.

Det har blitt mange turer i skogen de siste ukene, - godt det er et godt soppår! Jeg vet ikke hvor mange kilo sopp jeg har plukket, men det har blitt nok til å ta opp en stor andel av fryseren her, pluss litt suppe og noen paier til familie og venner på besøk. Det har blitt noen turer og det har vært fint. En trenger tid til å lande og samle seg. Få bitene på plass i seg selv. Husker godt hvordan det var den dagen da svaret kom. Det ligger der i innboksen, en kjenner for et øyeblikk en vind feie innover en, - og vinden bærer med seg både frykt og tvil, en spenning og en tro på... Jeg leste den, og for et øyeblikk stoppet verden opp. Den sto stille, snurret ikke lenger rundt, men bare for et øyeblikk, eller kanskje var det bare ett sekund? Er det sant? Men hva gjør jeg nå?  Og derfra går reisen videre, en reise i et landskap hvor svingene er krappe, bakkene er lange og seige og... Hvor er jeg nå? Nesten ved reisens slutt tror jeg. Jeg har gått mine turer i skogen, og noen bort til bokhylla. Sett på bøkene mine for å minne meg selv på at jeg har gått en vei og trasket noen turer og denne reisen er ikke ved sin slutt! Manuset skal ikke bli liggende på pc'en under lagrede elementer, det skal i allefall ut på en reise til. For det tror jeg fortellinga fortjener.
Og foran meg på skrivebordet står gaven jeg fikk av Tina for ei tid tilbake.



En rød Hoptimist!

Takk Tina, jeg trengte den virkelig!

Og nå hopper den opp og ned full av optimisme.
Og på skuldra mi sitter den lille krigeren igjen.
En dag var den tilbake, hvisket meg i øret; - Hei du skal da ikke gi opp nå, skal du? 
Nei, jeg skal ikke gi opp nå!

En ganske spesiell dag på jobb.

Jeg hadde en flott dag på jobb idag, først var jeg på Byskogen skole og så var jeg på Verdensmesteren. Det er alltid spennende å komme til VM, - hvorfor? Her får jeg møte unge mennesker som ikke har vært så lenge i Norge, som fortsatt leter etter ord og utrykk for hva de føler og tenker med et nytt språk. Jeg har tenkt på det mange ganger, om jeg skulle skrive om glede, sorg, sinne eller lykke, hvordan ville jeg klart det om jeg ikke fikk bruke mitt eget språk? Hmm... Men de tar imot meg med åpenhet, nysgjerrighet, de våger spørre; Hva betyr det? Hvis jeg vil si... hvilke ord skal jeg bruke da? Og jeg føler at de gir nok meg like mye som jeg kan gi dem, fordi jeg selv må lete etter og tenke over ordene og betydningen av ord. Det ble mange fine dikt idag også, for leken med kjente og nye ord, fantasi og sanser gav resultat:-)
I går hadde jeg også en flott dag på jobb. Noe spesielt var det å ha et skriveverksted med en annen forfatter i rommet, ja- jeg mener en ordentlig forfatter, nemlig Liv Hege Refsdal. Det var ekstra spennende og artig. Spennede fordi det ikke er ofte en har andre forfattere som tilhørere i en slik setting. Artig fordi jeg kunne se hvordan hun smilte og nikket mens jeg snakket med elevene. Hun forsto så godt hva jeg ønsket å dele med dem. Det å skrive den gode historien og å skape den levende teksten, - er noe vi begge strekker oss mot og streber etter når vi sitter der midt i våre skapte universer i møte med nye mennesker og deres historier. Og etter tankespinn og kreativ lek med frodig fantasi, kunne vi begge bidra når elevene skulle skrive sine små tekster/ dikt om HØSTEN. Takk til deg Liv Hege, det var topp å få møte en forfatter da jeg var på jobb i går:-)
Her kan deres lese Liv Heges innlegg på hennes blogg, se bilder fra besøket og lese mer om henne og hva hun skriver.
http://livhegesskriveblogg.blogspot.com

Høst.

Fra Hedmark og til Vestfold igjen. Takk for positive tilbakemeldinger fra dere i Hedmark,
det var ei flott uke!
Nå går elva høyt nedenfor huset og gjennom vinduet hører jeg den leke og boltre seg på veien ned til Lågen, hvor den skal få kaste seg i fosser og stryk før den ender ute i fjorden. På lørdag, før regnet tok over for sola, rakk jeg nok en tur i skogen for å plukke sopp. Nydelige kantareller, gule og fristende fylles i kurven og gir oss en smak av hva høsten har å by på! Men høsten er mer enn som så...
Rognebærtreet her utenfor begynner å blotte sine greiner og slipper stadig regntunge, brunlige blader som faller til den våte marka. I dag sto elgen og spiste rester av sommeren fra buskene da jeg kjørte forbi den ca 100 meter fra huset på vei til jobb.
Jo det er høst og nok et tegn på det er at det er tid for skrivekurs for 6. trinn i Larvik. Jeg har vært så heldig at jeg har fått besøke alle skolene i Larvik og holdt skrivekurs i mange år. Og til min store glede fikk jeg også dette oppdraget i år! Nå skal elevene få leke med sanser og fantasi, skrive små dikt eller skildringer om, ja nettopp - om høst.

Og de får ikke lov å bruke ordet "høst", utfordringen er; Ikke si det, men vis det!
Reaksjonene er mange: Å nei, det går ikke! Kan jeg begynne nå? Kan jeg skrive at det snart er vinter?  Kan det hete "Høst", da? Må det rime, må det være langt og...Etter at spørsmålene er besvart og vi har lekt med sanser og fantasi - ting vi har sett, hørt og lest om - griper de pennen. Noen fortsatt litt nølende, mens andre er mer uredde. Lek med ord skaper bilder og en fornemmelse av, ja nettopp høst. Når kurset er ved veis ende er det ikke fritt for at en ser stolthet lyse i forfatterenes øyne. Kanskje jeg er så heldig at jeg kan få dele noen av tekstene deres med dere her på bloggen etterhvert? Vi får se, spennende uker i Larvik vet jeg i alle fall at det blir! 

I dag pakker jeg kofferten

Idag pakker jeg kofferten, for i morgen reiser jeg hjem. Jeg har hatt to fine dager på Tynset ungdomsskole nå. På onsdag møtte jeg  de tre 8. klassene og idag var det de tre 10. klassene. I morgen skal jeg møte tre 9. klasser. Det har vært helt topp å være på jobb her, jeg har møtt så mange flotte mennesker ( elever og lærere) og har blitt så godt mottatt at det har vært gøy hver eneste dag. Ok, skal vel innrømme at jeg kjenner meg litt sliten, men det er et godt tegn på at en har gitt av seg selv, tenker jeg. Og når jeg kommer til dagens tredje økt så merker jeg jo at jeg har hatt to økter allerede, - og ofte arter det seg slik; Forfatteren blir en smule mer propell, mens hun på samme tid stopper opp iblant med et noe spørrende blikk :-) Jeg blir nemlig stående og tenke; -Har jeg sagt det her og nå? Eller var det i forrige time,  -eller?  Så da er det bare å spørre da, har jeg forresten sagt at...
Det er greit å være sliten når en er sliten med et smil om munnen, for så heldig er jeg takket være gode møter med flotte mennesker. Takk til alle dere jeg har møtt på turneen i Hedmark, og ser jeg frem til en liten tur til i november. Men nå, - idag pakker jeg kofferten.

Ps, nevnte verdens største spark, - fant den på torget rett ved kommune/ kulturhuset, hvor elgene står på taket. Her er den.   

En god dag på jobb.

Dag 2 og jeg skal til Kvikne. Turen til Kvikne tar en ca 40 minutter med bil fra Tynset. Jeg kjører over fjellet, 733 moh, sto det på et skilt der oppe. Høsten har satt sitt preg på landskapet, det er vakkert! Jeg passerer også skilter hvor det står at jeg skal passe meg for både sauer og kuer i veien, men nei da, - alle jeg ser er bak gjerder, så ei ku eller en sau i veien fikk jeg ikke med meg idag. Vel fremme blir jeg tatt i mot av to av guttene på ungdomstrinnet ( elevarrangører) som viser meg til klasserommet hvor jeg skal være. Skolen er ny, lys og trivelig, trivelig er elevarrangørene også.

De har tydeligvis fått beskjed om at denne forfatteren fungerer best om hun får kaffe med melk, for det står allerede klart! Superservice, - spør du meg.
På ungdomstrinnet er det litt over 20 elever og på hele skolen er det i underkant av 100 elever.  Jeg storkoser meg sammen med elevene og to av lærerene deres. Går derfra med en følelse av at jeg kanskje har klart å inspirere og dele noe av det jeg selv brenner for, - og kan en dag på jobb bli bedre enn det? Neppe! Takk til alle dere på Kvikne. Og nå... Nå skal jeg løpe over veien og spise,  for uten mat og drikke fungerer denne forfatteren ikke, -så det så.