Eller skal jeg skrive en noe betent start, kanskje?
Hva gjør en forfatter når armene ikke vil det forfatteren vil, og hva gjør en skravlesyk formidler når munnen ikke vil hva en skravlesyk formidler vil, hmmm... Mens rakettene skjøt fart mot en mørkt himmel og det nye årets første minutter tikket inn, var det ikke så mye som et tegn til smil om munnen min, du smiler ikke med betent kjevebein, sånn er det med den saken :-) Heller ikke løftet jeg glasset for en skål, det gjør en ikke med betente armer, så... Ja, ja, nå er dager og faktisk uker gått, ingen sting i munnen og jeg kan sette ord på både det ene og det andre igjen, og armene, - armene og jeg begynner å spille på lag. Så snart, om ikke så lenge kan jeg sitte her ved tastaturet og skape nye universer, møte nye mennesker og være en del av nye øyeblikk og nye historier, - jippy!
Utenfor vinduet på kontoret mitt ser jeg trærne og marka kledd i vinterens hvite drakt, en dompap setter seg på vinduskarmen og kikker inn på meg, før den sammen med resten av flokken forsyner seg av maten jeg har lagt ut til dem, og...
Da er jeg på full fart inn i det nye året, optimismen skyter fart mot himmelen som nyttårsraketter i alle regnbuens farger og jeg løfter kaffekoppen og sier skål!
For når jeg ikke får skrive, skape og leke med ord går det virkelig opp for meg hvor betydningsfullt og viktig det er for meg. Og ikke minst hvor heldig jeg som nå kan sette i gang og fortsatt få jobbe med det som gjør meg glad og som får meg til å føle meg hel! Og en ting til bør nevnes i denne oppsummeringen, fra nå av skal jeg ikke sluntre unna styrketrening.
Snart tilbake!
Neimen, kjære deg, Liz Bente!!! Er det derfor du har vært så stille... Håper inderlig at du er ordentlig i gang igjen nå - og får gjort det som virkelig gir glede!!! Jeg var selv influensa og lungebetennelsesyk i over to uker...
SvarSlettDet blir spennende å følge med deg videre - og jeg ser fortsatt fram til kaffekoppen og deling av skrivetanker.
Varm klem til deg, min venn!