Tilbakeblikk, - besøk i Osloskolene

Nå er jeg snart ferdig med turneen i 9. trinn i Oslo. Det har vært 3 spennende uker. Har blitt småproff på å  reise kollektiv, - eller?? Skal i allefall ha at jeg har kommet meg fra A til Å uten å rote meg bort, haha.
Jeg startet uke 45 på Øraker skole, så etter 2 dager der var det Hauketo skole som sto for tur. Der ble jeg møtt tidlig på morgenen ved T-banen av en fantastisk dame, skolens bibliotekar som også underviser i norsk. Takk Kari! Takk for mottakelsen, oppfølgningen og for at jeg slapp å gå opp alle bakkene til skolen. Ja, for det gikk oppover, oppover og oppover til Hauketo også nemlig :-)
Da de 2 dagene var over tok jeg meg i å tenke; - " Så trist, skulle gjerne vært her en dag eller to til."
Så var det Linderud skole, ingen oppoverbakke kun en svak helling på veien fra T- banen, - yes! Jeg møtte en masse flotte elever her også, og som på de andre skolene ble de virkelig glade for sine eksemplar av ungdomsromanen jeg signerte og gav dem. Alle klassene jeg møtte fikk hvert sitt eksemplar av " Ikke en gang til" slik at de som ville kunne lese videre. Alle klassene hadde lest første kapittel før jeg kom, slik at de kjente litt meg og hvordan jeg skriver før jeg kom.

Mandag i uke 46 gikk turen til Rommen skole.  Rommen har et flott bibliotek og bibliotekaren Ann- Iren hadde sørget for å hente inn så mange eksemplarer av bøkene mine slik at elevene kom dit etter forfatterbesøket fikk de fleste låne det de ønsket. Takk! 3 økter hadde jeg der og tida gikk fort! Så fort at jeg knapt visste hvordan jeg skulle rekke å dele alt jeg ville dele med dem. Og det var vel i siste økt jeg sa; " Tida går så fort og vi har bare en halv time igjen:" Nesten alle tenkte som jeg, tida gikk fort, men så hørte jeg en si; - "Nei, det går tregt" Og jeg måtte bare fortelle ham at det var det ikke så vanskelig å forstå. Ja, for det er sånn at for noen går tida tregt når en må sitte i 90 minutter å høre på en forfatter som snakker om bøker og skriveprosesser, og... I alle fall når en ikke er interessert i slikt i det hele tatt. Så jeg måtte takke ham for at allerede hadde sittet der i en time, vært så positiv og oppført seg så høflig og vist respekt. En må ikke glemme at det en selv brenner for faktisk ikke er like artig for alle. Mennesker er ulike, har forskjellige interesser og takk for det!

Fra Rommen skole.

Så jeg slutter av med å takke alle jeg har møtt, dere har alle gitt meg så mye. Ja til og med gitt meg lyst til å sette meg ned å skrive igjen! Så får vi se hva det blir ut av det:-)
Og nå setter jeg meg snart i bilen for å kjøre inn til Oslo for å besøke Vetland skole, gleder meg!

Min andre uke i Oslo

Jeg våknet mandag morgen til et fantastisk vinterlandskap, hvitt og vakkert. Jeg smilte og tenkte, -for en flott start på uka! Smilte helt til jeg kom ut og tok mine første skritt mot T- banen. Innen jeg var fremme hadde jeg glemt det vakre vinterlandskapet, jeg var mer opptatt av om de våte sokkene ville lage høylytte surklelyder når jeg entret klasserommet til første forfatterbesøk på Apalløkka skole. Det ville jo vært litt av en start! Kanskje jeg burde ta meg tid til å vri opp sokkene før jeg gikk inn? Søkkvåt og kald på beina gikk jeg av t-banen på Ammerud og begynte oppstigningen ( det går oppover, oppover og videre oppover) til skolen.
Jeg tror det var i den siste bakken jeg bestemte meg for at våte sokker og kalde føtter ikke skulle få knekke denne dama, - bare hun fikk seg en kopp kaffe!
Det tok ikke så lang tid før jeg glemte den noe " friske" starten på dagen. Det var ansiktene, smilene, latteren, kommentarene og følelsen av å være velkommen som fikk meg til å glemme det. 
Etter å ha møtt 3 klasser, gikk turen tilbake til byen hvor jeg gikk til innkjøp av gummistøvler. Så var det tid for en varm dusj og tørre sokker. Og med nye støvler var jeg klar ( skodd) for neste dag.
Tirsdagen kom og med den sola!





Snøkrystallene funklet i sollyset
og jeg tok fatt på oppoverbakkene med et smil. Jeg gledet meg til å møte to nye klasser og dagen skulle vise seg å bli like fin som gårsdagen, nye ansikt, nye møter, mange vennlige smil og gode opplevelser som jeg kan ta med meg videre. Så takk til alle dere på Apalløkka skole. Og...

Jeg skal forresten sørge for at hver klasse får sitt eksemplar av romanen " Ikke en gang til" Ett eksemplar fikk dere jo :-)

Onsdag var det Majorstuen skole jeg skulle besøke og turen til Oslo gikk med buss. Det hvite vinterlanskapet var nå blitt grått og vått. Bussen var forsinket og...
Den neste bussen jeg måtte ta for å rekke T-banen,den... Uff!
Takk for at dere hadde tålmodighet til å vente på meg! Tror jeg må ta en lite kurs i "Hvordan bruke kollektivt og likevel ha nok av tid" Finnes slike kurs tro? Uten kurs, men med onsdagen friskt i minne tok jeg bussen en time tidligere på fredag da jeg skulle tilbake til Majorstuen skole og møte to nye klasser. Og fredagen ble like hyggelig som onsdagen. Jeg takker for interessen dere viste, alle spørsmålene dere kom med  og ikke minst tilstedeværelsen! Nå som jeg er ferdig med to av tre uker, ( skal også tilbake et par dager senere i november) vet jeg at jeg vil komme med et ønske om å få  komme tilbake ungdomsskolene i Oslo igjen.

    

En fantastisk start!

Denne uka startet jeg turneen i Oslo med forfatterbesøk i 9. trinn.
Den første skolen jeg besøkte var Hovseter.
I løpet av 3 dager møtte jeg rundt 180 flotte unge mennesker!!

 Jeg følte meg velkommen i møte med hver eneste klasse. Elevene var positive og engasjerte! Skal vel nevne at lærerne også var veldig positive og tok godt i mot meg. Da jeg åpnet for spørsmål var det helt klart at elevene hadde tenkt og "tygget litt" på teksten de hadde lest før jeg kom. De hadde lest første kapittel fra boka " Ikke en gang til", ei bok som jeg ikke har snakket så mye om de siste årene. Jeg kjente at det var fint å få snakke litt rundt den boka og friske opp minnene fra tida jeg jobbet med den. Da jeg hørte meg selv si det jeg tidligere sa når boka var utgangspunkt for et forfatterbesøk, kunne jeg kjenne at det fortsatt føltes slik ; - Dette er den boka det har vært tøffest å jobbe med og den boka jeg er mest glad for at jeg har skrevet.

Mesteparten av tiden vi hadde sammen brukte jeg på å gi skrivetips og det ble godt mottatt. Jeg lekte litt  med eksempler på hvordan en kan starte en fortelling/ novelle, viste dem hvordan jeg skaper personer og tok dem også med meg på noen av mine sansesafarier som jeg har vært på i forbindelse med bøkene mine.

Og en tidlig høstmorgen hvor tåka ligger som et lett slør over våt asfalt på vei fra T-banen og opp til Hovseter skole åpner også for en sansesafari, gjør det ikke?

Så til alle dere på Hovseter skole, takk for en pangstart på Oslo- turneen!

Også en takk til dere som brukte tid til å skrive logg og gav meg tilbakemeldinger etter besøket. De skal jeg ta godt vare på. Og hvis jeg får dagen hvor jeg trenger et spark bak og noen oppmuntrende ord skal jeg ta dem frem og lese :-)

Takk, ca 450 ganger TAKK!

Da tror jeg at jeg har regnet med dere alle!
Det vil si alle dere i 6. trinn på skolene jeg har besøkt i Larvik. Og så kommer lærere, Kulturskrinet og andre som har bidratt til at jeg har hatt 3 flott uker på jobb, takk til dere også.
Jeg har blitt vel mottatt overalt, møtt på skolegården og fulgt inn, troppet opp på personalrom for hyggelige gjensyn, muntre hilsner og i blant skikkelig ekstraservice!!
Det er vel knapt noen som ikke har fått med seg at denne forfatteren jobber best med en kopp kaffe i hånda:-) (En grei måte å trekke pusten på forresten) Og på Sky skole ventet dette meg mandag morgen.
En PANGSTART på uka!
Jeg er heldig, jeg er privilert som får holde på med dette, for det gir meg så mange gode øyeblikk som jeg ta med ta med videre. Vi har brukt skildringen i år. Skildret høsten. Og mens jeg går rundt å leser blir jeg imponert og inspirert. Noen ganger utbryter jeg; - Så flott sagt, hvordan kom du på det?                   




Vet dere forresten hva som skjer med trærne om  høsten?  De røyter som bikkja.                                                                                                                 
Når jeg viser frem noen av bøkene mine, hender det at det kommer kommentarer, som: - Den har jeg lest, men jeg visste ikke at det var deg da. Eller: - Den leste læreren for oss i 1. klasse. Eller:- Har du laget alle de? Jeg svarer: - Ja, jeg skrevet dem. - Å gratulerer!

Jeg får bli med på en oppdagelsesreise i elevenes tekster. Får møte noen som har vært på reise i mine tekster/ bøker, får en god kopp kaffe eller blir møtt med ei hånd som strekkes frem for å hilse. I blant et forsiktig og noe avventende smil, blir møtt med iver og iblant et lite sukk. Det er øyeblikk av alvor og andre hvor trillende latter fyller hele klasserommet, hvem kan ønske seg mer? Ikke jeg. 

Fredag var siste dag, nå ja, -Stavern og Langestrand, vi møtes senere! Det har vært høst i lufta på vei til jobb. På vei til Hvarnes, til Kvelde og til Larvik. Noen grå og våte, andre strålende og praktfulle slik bare en høstmorgen kan være. 

 

Takk til dere alle sammen!

                                                                                  

  

 

 

Når fantasien får spillerom!

Det er søndag og bak meg ligger ei uke med mange gode øyeblikk.
Jeg har besøkt 6. trinn på 6 skoler i Larvik så langt. Det har vært hyggelig, ja gøy har det vært!
Vi har lekt med sanser og fantasi, vi har glemt alt som heter "dumt"- "feil" "- "går vel ikke ann det, vel" :-) Vi har ledd sammen, tenkt høyt sammen og gitt av oss selv til hverandre. Høst har vært tema, siden høsten er her. Og når jeg slutter av med å lese fra det de har skrevet, sitter de med øynene lukket og ser høsten, føler den og er i den.
Hender rekkes i været når jeg sier; - Rekk opp ei hånd de som er litt gledelig overrasket over seg selv i dag, som tenker, - hmmm, jeg hadde ikke trodde at jeg skulle klart det.... Og før jeg får fullført det jeg skal si, skjer det! Noen ganger er det kun noen få som rekker opp hånda og andre ganger er det mange. Men for hver eneste en, - så er det gull verdt. En følelse av mestring! Av å ha overrasket seg selv?
Og iblant sitter også noen igjen med en undring over sine egne tekster. Litt sånn, - hvor fikk jeg det fra?
Så flott! Fantasien tar en sving til venstre idet vi egentlig hadde tenkt å ta til høyre!!

Jeg har vært så heldig at jeg har fått lov å bruke en tekst som er skrevet av en elev fra Hedrum barneskole. Ut fra tema høst, en lek med fantasi og sanser, ble dette til. Takk til deg som vil dele :-) 

EN VIND.

En vind blåser som et sommerfuglslag i mitt hjerte.
Bølgen i havet er som varme fra en gul planet.
Du kan brenne,
men aldri mitt hjerte, for min kjærlighet er uslåelig!

Så er høsten her, - jeg gleder meg!

September alt, tida går så fort.
Sommeren er over, - punktum!
Det er kaldere nå, og rognebærtreet like utenfor vinduet bugner av røde bær.
De sier at det ikke blir så mye snø når rognebærtreet bærer mye bær.
Lurer på om det stemmer, det gjenstår å se.

For nå er det høst, og det vil si tid for skolebesøk igjen. Gleder meg! Jeg besøkt den første skolen denne uka. Jeg var hos 6. trinn på Lardal barneskole og tilbrakte 2 timer sammen med 28 flotte elever, en pangstart var det!   

Og i morgen står Larvik for tur, først ute er Østre Halsen og så Verdensmesteren. Det er tid for skrivekurs igjen og ser frem til dager fylt av kreativitet og en overflod av fantasi.

Det er stille her i skogen nå, mørket sniker seg mot husveggene og det er kveld.

Iblant brytes stillheten av en enslig fugl som ikke har falt til ro. Jeg var nettopp ute og jeg er sikker på at jeg hørte noe oppe i åsen. Kvister som knakk og gav etter, men så stilnet det.
Kanskje var det rådyrmor, med de to kalvene fra i år og en kalv fra i fjor på vei ned til elva.
De er her like utenfor huset hver eneste dag nå, ofte om morgenen. Jeg blir sittende og se på dem. Noen ganger løfter de hodet og ser rett på meg. De løper ikke vekk, de blir bare stående der å se på meg en liten stund. Kjenner vel igjen det trøtte fjeset i vinduet og tenker; - Jasså hun er her idag også!

Men nå er det kveld og snart på tide å sette punktum for søndagen. Så må jeg huske å sette på alarmen så jeg rekker en kopp kaffe eller tre, og kanskje også noen minutter til et gjensyn med rådyrmor og kalvene hvis de dukker opp, før turen går til Larvik og Østre Halsen skole.

Lek med ord.

Jeg er nå inne i 3. og siste uka i Sandefjord. Det har vært kjempefint å få møte så mange nye mennesker. Det er forfatter Kari Sverdrup og jeg som har skriveverksted med 7. trinn i Sandefjord og vi har som oftest to grupper hver, pr dag, 3 dager i uka. Til nå har jeg vel møtt en cirka 160 elever og flere blir det før uka er omme.

Elevene leker med sanser, fantasi, skildrer og skaper bilder med ord. Og teksten blir levende! Du kan se det for deg, kjenne følelsen av... Dette er gøy!
Noen utbryter; - Jeg trodde ikke det var så lett! - Sånn har jeg ikke tenkt før! Og det er faktisk ganske mange som rekker opp hånda når jeg spør om det er noen som er litt positivt overrasket over seg selv og hva de har fått til, og er det noe som kan være mer gledelig enn det? Neppe!

Jeg fikk lov å dele noen få setninger, et lite utdrag av en tekst som en av jentene fra Fevang skole skrev i forrige uke, her er den:
Det er mørkt. Gatelysene ser ut som små telys.Mørket har tatt igjen lyset.
Stjernene er små øyne fra de fargerike bladene som egentlig er små drager.
Jeg ser fyrstikktrærne miste dragebladene sine og de gråter regndråper.
Vinden er en streng lærer, en skyvedør som blir skjøvet igjen.
Tåken har lagt seg og ligger grå og fuktig som en svamp i lufta.
Dragebladene stirrer på meg, på himmelen.
Det var ingen som trodde meg da jeg sa at det var drager.
Men jeg vet om dem, de finnes, jeg bare vet det.

Er det ikke flott!

Det er to dager igjen, 3 grupper med elever jeg ennå ikke har møtt, tro meg når jeg sier; - Jeg gleder meg!

Og så kan jeg fortelle at denne uka så publiseres et nytt e- dikt, så gå og se på siden deres.
 http://www.e-diktet.no/   Les om du har lyst.

Mitt første e-dikt!

Neste uke publiseres mitt første dikt, et e-dikt.

Jeg skal innrømme at jeg gleder meg til det :-) For jeg er alltid hoppende glad for at jeg har skrevet noe som jeg kan dele med andre. Og jeg kan røpe at det vil kommer flere fremover, flere dikt er skrevet og levert. Det er heller ikke tomt med ideer til nye, så... At dette er e-dikt for barn, kommer kanskje ikke som en overraskelse. Jeg har alltid hatt en enorm glede av å skrive for målgruppene barn og unge, og lander ofte der :-)
Å skrive dikt er ikke noe jeg har førsøkt meg på før, romaner, lettlesebøker, høytlesningsbøker og noveller, men ikke dikt. Eller... En hemmlighet skal jeg røpe for dere, i ei notatbok i hylla mi er det noen dikt som jeg skrev for en 10 -15 år tilbake. Men de har jeg aldri tenkt på å vise til noen, de har jeg skrevet til meg.
Og jeg vil tro at jeg nok ikke er den eneste som har en slik bok eller en skuff med noen bortgjemte ark med selvskrevne dikt, eller?

Det var da jeg sattet og ryddet i epostene på nyåret at jeg kom over en epost hvor forfattere ble oppfordret til å ta pennen fatt og skrive e- dikt for barn. Hele dette konseptet er utrolig spennende og fungerer veldig godt. En kan få tilsendt et dikt hver uke, og det er dikt for barn og dikt for voksne, - alt etter som hva en ønsker seg. Dette er genialt og faktisk gratis! Så neste uke, stikk inn og les diktet mitt og sjekk ut siden. Kanskje det er noe for deg? http://e-diktet.no/

Og ellers, - ellers har jeg i løpet av få dager kastet mer enn én ball opp i lufta, noe som krever at jeg må stå på for å fange dem igjen, og... En skrekkblandet fryd er vel det jeg kjenner mest på akkurat nå. Hvordan dette går? Og hvilke baller jeg klarer å fange før de faller til bakken skal jeg fortelle mer om rundt neste sving. Sola skinner og jeg skal ta en pause fra skrivingen og komme ut meg ut. Ut på ski! Her skal det stakes, for det var dette med styrketrening av armene da :-)

Og hva nå?

Foran meg på skrivebordet står min elleville Hopptimist og gjør noen hopp med et stor smil om munnen.
Jeg sitter foran pc -en og leker med bokstavene på tastaturet.
Ennå er det noen uker til jeg starter opp med forfatterbesøk og skriveverksted dette semesteret. Først ute er Sandefjord og skriveverksted for 7. trinn. Jeg gleder meg allerede. Dette opplegget er helt topp og jeg har vært så heldig at jeg har fått være med på dette flere år på rad nå. Elevene kommer til bibloteket og får en omvisning i ungdomsavdelingen og etter det er det 2 timers skriveverksted, og det er altså der jeg kommer inn i bildet. Er kjempespent på alle jeg skal få møte i år.
Men som nevnt, det er ennå noen uker til, så hva skal jeg bruke de ukene på? Jeg tror tiden er inne for å ta frem den slitte og noe fillete boka med stikkord, notater, avisutklipp og skriblerier.
- Det jeg kom på da...
- Og det jeg måtte få skrevet ned før jeg glemte det...
- Den setningen som fikk meg til å tenke på...
- Og den ideen, den ideen som plutselig bare poppet opp i hodet mitt da jeg kikket opp mot himmelen og så skyene, og...

Og hvem vet, kanskje to, tre ord, et bilde eller noen knapt leselige setninger skrevet ned i hui og hast, - vekker fantasien og...
I blant skal det ikke mer til før en legger ut på nok en reise i fantasiens verden, hvor nye mennesker og historier venter.
En hilsen til dere fra en optimist og en Hopptimist.

En noe spesiell start på et nytt år.

Eller skal jeg skrive en noe betent start, kanskje?
Hva gjør en forfatter når armene ikke vil det forfatteren vil, og hva gjør en skravlesyk formidler når munnen ikke vil hva en skravlesyk formidler vil, hmmm... Mens rakettene skjøt fart mot en mørkt himmel og det nye årets første minutter tikket inn, var det ikke så mye som et tegn til smil om munnen min, du smiler ikke med betent kjevebein, sånn er det med den saken :-) Heller ikke løftet jeg glasset for en skål, det gjør en ikke med betente armer, så... Ja, ja, nå er dager og faktisk uker gått, ingen sting i munnen og jeg kan sette ord på både det ene og det andre igjen, og armene, - armene og jeg begynner å spille på lag. Så snart, om ikke så lenge kan jeg sitte her ved tastaturet og skape nye universer, møte nye mennesker og være en del av nye øyeblikk og nye historier, - jippy!

Utenfor vinduet på kontoret mitt ser jeg trærne og marka kledd i vinterens hvite drakt, en dompap setter seg på vinduskarmen og kikker inn på meg, før den sammen med resten av flokken forsyner seg av maten jeg har lagt ut til dem, og...

Da er jeg på full fart inn i det nye året, optimismen skyter fart mot himmelen som nyttårsraketter i alle regnbuens farger og jeg løfter kaffekoppen og sier skål! 

For når jeg ikke får skrive, skape og leke med ord går det virkelig opp for meg hvor betydningsfullt og viktig det er for meg.  Og ikke minst hvor heldig jeg som nå kan sette i gang og fortsatt få jobbe med det som gjør meg glad og som får meg til å føle meg hel! Og en ting til bør nevnes i denne oppsummeringen, fra nå av skal jeg ikke sluntre unna styrketrening.

Snart tilbake!