Så er høsten her, - jeg gleder meg!

September alt, tida går så fort.
Sommeren er over, - punktum!
Det er kaldere nå, og rognebærtreet like utenfor vinduet bugner av røde bær.
De sier at det ikke blir så mye snø når rognebærtreet bærer mye bær.
Lurer på om det stemmer, det gjenstår å se.

For nå er det høst, og det vil si tid for skolebesøk igjen. Gleder meg! Jeg besøkt den første skolen denne uka. Jeg var hos 6. trinn på Lardal barneskole og tilbrakte 2 timer sammen med 28 flotte elever, en pangstart var det!   

Og i morgen står Larvik for tur, først ute er Østre Halsen og så Verdensmesteren. Det er tid for skrivekurs igjen og ser frem til dager fylt av kreativitet og en overflod av fantasi.

Det er stille her i skogen nå, mørket sniker seg mot husveggene og det er kveld.

Iblant brytes stillheten av en enslig fugl som ikke har falt til ro. Jeg var nettopp ute og jeg er sikker på at jeg hørte noe oppe i åsen. Kvister som knakk og gav etter, men så stilnet det.
Kanskje var det rådyrmor, med de to kalvene fra i år og en kalv fra i fjor på vei ned til elva.
De er her like utenfor huset hver eneste dag nå, ofte om morgenen. Jeg blir sittende og se på dem. Noen ganger løfter de hodet og ser rett på meg. De løper ikke vekk, de blir bare stående der å se på meg en liten stund. Kjenner vel igjen det trøtte fjeset i vinduet og tenker; - Jasså hun er her idag også!

Men nå er det kveld og snart på tide å sette punktum for søndagen. Så må jeg huske å sette på alarmen så jeg rekker en kopp kaffe eller tre, og kanskje også noen minutter til et gjensyn med rådyrmor og kalvene hvis de dukker opp, før turen går til Larvik og Østre Halsen skole.