Lek med ord.

Jeg er nå inne i 3. og siste uka i Sandefjord. Det har vært kjempefint å få møte så mange nye mennesker. Det er forfatter Kari Sverdrup og jeg som har skriveverksted med 7. trinn i Sandefjord og vi har som oftest to grupper hver, pr dag, 3 dager i uka. Til nå har jeg vel møtt en cirka 160 elever og flere blir det før uka er omme.

Elevene leker med sanser, fantasi, skildrer og skaper bilder med ord. Og teksten blir levende! Du kan se det for deg, kjenne følelsen av... Dette er gøy!
Noen utbryter; - Jeg trodde ikke det var så lett! - Sånn har jeg ikke tenkt før! Og det er faktisk ganske mange som rekker opp hånda når jeg spør om det er noen som er litt positivt overrasket over seg selv og hva de har fått til, og er det noe som kan være mer gledelig enn det? Neppe!

Jeg fikk lov å dele noen få setninger, et lite utdrag av en tekst som en av jentene fra Fevang skole skrev i forrige uke, her er den:
Det er mørkt. Gatelysene ser ut som små telys.Mørket har tatt igjen lyset.
Stjernene er små øyne fra de fargerike bladene som egentlig er små drager.
Jeg ser fyrstikktrærne miste dragebladene sine og de gråter regndråper.
Vinden er en streng lærer, en skyvedør som blir skjøvet igjen.
Tåken har lagt seg og ligger grå og fuktig som en svamp i lufta.
Dragebladene stirrer på meg, på himmelen.
Det var ingen som trodde meg da jeg sa at det var drager.
Men jeg vet om dem, de finnes, jeg bare vet det.

Er det ikke flott!

Det er to dager igjen, 3 grupper med elever jeg ennå ikke har møtt, tro meg når jeg sier; - Jeg gleder meg!

Og så kan jeg fortelle at denne uka så publiseres et nytt e- dikt, så gå og se på siden deres.
 http://www.e-diktet.no/   Les om du har lyst.

Mitt første e-dikt!

Neste uke publiseres mitt første dikt, et e-dikt.

Jeg skal innrømme at jeg gleder meg til det :-) For jeg er alltid hoppende glad for at jeg har skrevet noe som jeg kan dele med andre. Og jeg kan røpe at det vil kommer flere fremover, flere dikt er skrevet og levert. Det er heller ikke tomt med ideer til nye, så... At dette er e-dikt for barn, kommer kanskje ikke som en overraskelse. Jeg har alltid hatt en enorm glede av å skrive for målgruppene barn og unge, og lander ofte der :-)
Å skrive dikt er ikke noe jeg har førsøkt meg på før, romaner, lettlesebøker, høytlesningsbøker og noveller, men ikke dikt. Eller... En hemmlighet skal jeg røpe for dere, i ei notatbok i hylla mi er det noen dikt som jeg skrev for en 10 -15 år tilbake. Men de har jeg aldri tenkt på å vise til noen, de har jeg skrevet til meg.
Og jeg vil tro at jeg nok ikke er den eneste som har en slik bok eller en skuff med noen bortgjemte ark med selvskrevne dikt, eller?

Det var da jeg sattet og ryddet i epostene på nyåret at jeg kom over en epost hvor forfattere ble oppfordret til å ta pennen fatt og skrive e- dikt for barn. Hele dette konseptet er utrolig spennende og fungerer veldig godt. En kan få tilsendt et dikt hver uke, og det er dikt for barn og dikt for voksne, - alt etter som hva en ønsker seg. Dette er genialt og faktisk gratis! Så neste uke, stikk inn og les diktet mitt og sjekk ut siden. Kanskje det er noe for deg? http://e-diktet.no/

Og ellers, - ellers har jeg i løpet av få dager kastet mer enn én ball opp i lufta, noe som krever at jeg må stå på for å fange dem igjen, og... En skrekkblandet fryd er vel det jeg kjenner mest på akkurat nå. Hvordan dette går? Og hvilke baller jeg klarer å fange før de faller til bakken skal jeg fortelle mer om rundt neste sving. Sola skinner og jeg skal ta en pause fra skrivingen og komme ut meg ut. Ut på ski! Her skal det stakes, for det var dette med styrketrening av armene da :-)

Og hva nå?

Foran meg på skrivebordet står min elleville Hopptimist og gjør noen hopp med et stor smil om munnen.
Jeg sitter foran pc -en og leker med bokstavene på tastaturet.
Ennå er det noen uker til jeg starter opp med forfatterbesøk og skriveverksted dette semesteret. Først ute er Sandefjord og skriveverksted for 7. trinn. Jeg gleder meg allerede. Dette opplegget er helt topp og jeg har vært så heldig at jeg har fått være med på dette flere år på rad nå. Elevene kommer til bibloteket og får en omvisning i ungdomsavdelingen og etter det er det 2 timers skriveverksted, og det er altså der jeg kommer inn i bildet. Er kjempespent på alle jeg skal få møte i år.
Men som nevnt, det er ennå noen uker til, så hva skal jeg bruke de ukene på? Jeg tror tiden er inne for å ta frem den slitte og noe fillete boka med stikkord, notater, avisutklipp og skriblerier.
- Det jeg kom på da...
- Og det jeg måtte få skrevet ned før jeg glemte det...
- Den setningen som fikk meg til å tenke på...
- Og den ideen, den ideen som plutselig bare poppet opp i hodet mitt da jeg kikket opp mot himmelen og så skyene, og...

Og hvem vet, kanskje to, tre ord, et bilde eller noen knapt leselige setninger skrevet ned i hui og hast, - vekker fantasien og...
I blant skal det ikke mer til før en legger ut på nok en reise i fantasiens verden, hvor nye mennesker og historier venter.
En hilsen til dere fra en optimist og en Hopptimist.

En noe spesiell start på et nytt år.

Eller skal jeg skrive en noe betent start, kanskje?
Hva gjør en forfatter når armene ikke vil det forfatteren vil, og hva gjør en skravlesyk formidler når munnen ikke vil hva en skravlesyk formidler vil, hmmm... Mens rakettene skjøt fart mot en mørkt himmel og det nye årets første minutter tikket inn, var det ikke så mye som et tegn til smil om munnen min, du smiler ikke med betent kjevebein, sånn er det med den saken :-) Heller ikke løftet jeg glasset for en skål, det gjør en ikke med betente armer, så... Ja, ja, nå er dager og faktisk uker gått, ingen sting i munnen og jeg kan sette ord på både det ene og det andre igjen, og armene, - armene og jeg begynner å spille på lag. Så snart, om ikke så lenge kan jeg sitte her ved tastaturet og skape nye universer, møte nye mennesker og være en del av nye øyeblikk og nye historier, - jippy!

Utenfor vinduet på kontoret mitt ser jeg trærne og marka kledd i vinterens hvite drakt, en dompap setter seg på vinduskarmen og kikker inn på meg, før den sammen med resten av flokken forsyner seg av maten jeg har lagt ut til dem, og... 

Da er jeg på full fart inn i det nye året, optimismen skyter fart mot himmelen som nyttårsraketter i alle regnbuens farger og jeg løfter kaffekoppen og sier skål!
Og hva kan jeg oppsummere etter disse første ukene? At min mann er en meget tålmodig mann. At jeg til tider ikke er like tålmodig. Og når jeg ikke får skrive, skape og leke med ord går det virkelig opp for meg hvor betydningsfullt og viktig det er for meg.  Og ikke minst hvor heldig jeg som nå kan sette i gang og fortsatt få jobbe med det som gjør meg glad og som får meg til å føle meg hel! Og en ting til bør nevnes i denne oppsummeringen, fra nå av skal jeg ikke sluntre unna styrketrening.  

Snart tilbake!

En bil ringer og en telefon kommer kjørende, - eller???

Ja, sånn kan tunga slå krøll på seg når en kommer til dagens 3. økt ute i forfattebesøk :-) Nå er jeg hjemme igjen, etter at jeg i forrige uke hadde  2 dager med forfatterbesøk på Gimle skole i Bergen. I løpet av de 2 dagene møtte jeg elever fra 8. klasse på skolen, - hele 6 grupper, det vil si godt over 100 elever, - glemte å telle! Det var virkelig morsomt og spennende å få møte alle sammen. Jeg fikk meg en selvutnevnt manager og utover det mang en god latter, smil og gode møter! Det var serriøst bra, og da mener jeg serriøst med dobbel konsonant:-) Denne tar nok noen av dere som har møtt meg! Og nok en gang så fikk jeg kjenne på hvor heldig jeg er som får lov å reise rundt og møte unge mennesker, fortelle om bøkene mine og om det å skrive. Det var Bergen off. Biblikotek, eller rettere sagt filialen på Landås og Åshild som hadde tatt kontakt og bedt meg komme til Gimle skole med ett mål for øye, vekke leselyst. Og det håper jeg at jeg klarte hos noen, tvi,tvi.
Dette var mitt første besøk i Bergen og jeg vil si, -jeg fikk et møte med Vestlandet jeg tidligere bare har sett og hørt om, - først og fremst fra værmeldingene på tv. Det blåste og regnet kom fra alle retninger, loddrett og vannrett og... Nå ja, det var vel vindretninger beskrevet med en viss kunstnerisk frihet, men.., i blant, sprakk skyene opp, bare se her! Da benyttet jeg annledningen og ruslet rundt i byen, kjøpte meg ei varm fiskekake, noe jeg mener en bør når en besøker Bergen, - anbefales! Ja, og så spiste jeg den nydeligste suppen jeg har fått servert. Blåskjellsuppe med safran! Det var en fryd for ganen, tro meg.
Jeg høres glad og fornøyd ut, gjør jeg ikke? Både for å ha opplevd Vestlandets naturkrefter, varme fiskekaker og en nydelig suppe, men først og fremst for møtet med alle dere i 8. trinn på Gimle skole. Ha en flott førjulstid alle sammen. Snart ferie, og hva med å sette av litt tid til å bla i ei bok:-)   

Hjemme igjen.

Så er jeg hjemme igjen etter 3 dagers besøk i Hedmark. Jeg har hatt 3 fantastiske dager på jobb. Fikk møte 8.9-10. trinn i Tolga, Os og Folldal. Det er alltid spennende å møte nye mennesker og nye grupper. Jeg føler meg ydmyk og så utrolig heldig som får reise rundt å formidle. For meg betyr det mye å møte mennesker som er i målgruppen jeg skriver for/ til. Og jeg synes jeg er så heldig som får disse oppdragene, Det er alltid spennende å lukke opp døra til et klasserom og gå i et møte med ukjente. Jeg vet hva jeg vil og hva jeg brenner for, men vil jeg nå frem? Iblant føler jeg at jeg klarer å inspirere, tenne en gnist og det gjør meg utrolig glad! Etter endt dag på Os skole kommer ei jente bort til meg, hun smiler og sier takk. Sier; - Dette var så bra, jeg har virkelig lært noe i dag, det var så gøy! Flott, svarte jeg, - supert, så gå hjem og skriv! Jeg er heldig!
Denne gangen, som hver gang har kamera vært med i veska. Og dette bildet du ser over her, tok jeg onsdag morgen på vei til Os skole da Kong Vinter pustet meg i nakken med 10 kalde mens jeg skrapt is av bilvinduene:-) Kaldt, men så utrolig vakkert!
Det som var litt spesielt denne gangen var at jeg faktisk fulgte i mine egne fotspor. Mine og Peder K. Bugges, rettere sagt. For 3 år siden besøkte vi disse skolene med vårt crossover -prosjekt " Ord tar form". Et spennende prosjekt hvor Peder, som er billedkunstner og jeg tar elevene med inn i en kreativ prosess, - en lek med farger, ord og form/ skulptur. Og da jeg kom på til Folldal skole igår viste det seg at elevene jeg møtte i 8. trinn hadde hatt besøk av oss den gangen. Så, vi var litt "gamle kjente" En smule trøtt i toppen, men glad og fornøyd kunne jeg takke for meg etter 3 økter på Folldal skole da klokka var 13.00. Jeg ble anbefalt å kjøre over Rondane på vei hjem, og... Fantastisk! Sola skinte og det var utrolig vakkert! Bare se!

Vakker natur, flotte lærere og elever, 3 dager som inspirerte meg og gav meg litt mer energi. Og om ikke lenge skal jeg nok en gang "ut på tur". Jeg skal til Bergen for aller første gang, gjett om jeg gleder meg! Det blir 2 hektiske og spennende dager for meg. Men først skal jeg ha noen dager her hjemme foran pc- en, - det var det manuset... Det som jeg snart skal sende ut på en ny reise. Kjenner at jeg er spent.
Men nå er det helg og en pust i bakken.
Takk til Turneorganisasjonen i Hedmark som nok en gang lot meg få komme til Hedmark, og takk til alle dere jeg fikk møte :-)

Ut på turné igjen.

Så er jeg ute på turné igjen. Den 17. oktober var jeg ferdig med skriveverksted i 6. trinn i Larvik. I år ble det ikke dikt som sto i fokus, det ble; -Hvordan starte en fortelling og - hvordan skape personer. Spennende! Den siste dagen i Larvik var på Langestrand skole og det var en fin dag med positive elever og lærere. Det er alltid hyggelig å komme tilbake til skolene i Larvik, litt som å "komme hjem". Siste dag på Langestrand var som sagt kjempehyggelig, men den var også innspurten til årets første influensa. God "timing", tenkte jeg da jeg kjørte hjemover noe ør og varm i toppen; - Jobben var jo fullført! Nå er influensaen historie og jeg er på turné igjen. Jeg er tilbake i Hedmark og skal besøke de siste skolene på turnéplanen min her i Nord Østerdalen. I går kveld sjekket jeg nok en gang inn på hotellet her på Tynset.

Og i dag besøkte jeg den første skolen og møtte ungdomsskoleelevene på Tolga skole. Det er alltid litt spesielt den første dagen på jobb etter noen ukers pause, det byr på spenning og litt mer "nerver" :-) En må skjerpe seg litt, hente frem og friske opp, men det er fint å ha litt "nerver". Og det ble en god og en ganske morsom dag på jobb:-) Det er dager som idag jeg tar med meg videre. For det er ganske stort å bli møtt med en slik positiv holdning som jeg opplever. Jeg tenker ofte på at når jeg går inn i et klasserom går jeg jo i møte med mennesker med ulike  interesser og egenskaper/ gaver. For noen er det å møte en forfatter midt i blink, men det er også dem som faktisk ikke har noen interesse av forfattere eller bøker, skrivetips eller noe slikt i det hele tatt. Likevel opplever jeg gang på gang å bli møtt med respekt og en postiv holdning av alle.

Gleder meg til å besøke Os skole i morgen og Folldal på torsdag:-) Og til dere på Tolga skole, takk for ett flott møte!  

Nei takk.

 -Vi må desverre takke nei til dette manuset. Den lå i innboksen for ei tid tilbake, tilbakemeldingen fra forlaget. Ja, for det har gått ei stund siden jeg fikk svar nå. Manuset ble altså refusert, som det heter i min bransje. Husker jeg tenkte da jeg la inn et innlegg på bloggen om at manus var sendt til forlaget, at nå er jeg kanskje litt vågal, for tenk om... Den neste tanken var, -Ok, men om det verst tenkelige skjer, så skildrer det også hvordan det er å være forfatter. Og bloggen skal jo handle om nettopp det, hvordan det er å være forfatter, så... Og det er sant, dette er også en del av det å være en forfatter, at en kan sitte i måneder, -ja år og jobbe med noe en brenner for og tror på. Jeg har sittet der og levd fortellinga mi, -grått, ledd, frydet meg og kjent hjertet hamre når noe har gått riktig galt - eller riktig bra for den saks skyld. For en lever seg inn i og sammen med de menneskene man skriver om.

Det har blitt mange turer i skogen de siste ukene, - godt det er et godt soppår! Jeg vet ikke hvor mange kilo sopp jeg har plukket, men det har blitt nok til å ta opp en stor andel av fryseren her, pluss litt suppe og noen paier til familie og venner på besøk. Og min mann har vært med på noen av turene, ikke fordi han er spesielt glad i å plukke sopp, men fordi han er en god støttespiller. ( Tror faktisk han mistet nesten hele første omgang av en viktig fotballkamp her en lørdag, er han ikke flott!) Men det har blitt noen turer alene også, tro meg, og det har nok vært bra. En trenger tid til å lande og samle seg. Få bitene på plass i seg selv. Husker godt hvordan det var den dagen da svaret kom. Det ligger der i innboksen, en kjenner for et øyeblikk en vind feie innover en, - og vinden bærer med seg både frykt og tvil, en spenning og en tro på... Jeg leste den, og for et øyeblikk stoppet verden opp. Den sto stille, snurret ikke lenger rundt, men bare for et øyeblikk, eller kanskje var det bare ett sekund? Er det sant? Men hva gjør jeg nå?  Og derfra går reisen videre, en reise i et landskap hvor svingene er krappe, bakkene er lange og seige og... Hvor er jeg nå? Nesten ved reisens slutt tror jeg. Jeg har gått mine turer i skogen, og noen bort til bokhylla. Sett på bøkene mine for å minne meg selv på at jeg har gått en vei og trasket noen turer og denne reisen er ikke ved sin slutt! Manuset skal ikke bli liggende på pc'en under lagrede elementer, det skal i allefall ut på en reise til. For det tror jeg fortellinga fortjener.
Og foran meg på skrivebordet står gaven jeg fikk av min manns kollega Tina, da vi møttes for første gang for ei tid tilbake.



En rød Hoptimist!

Takk Tina, jeg trengte den virkelig!

Og nå hopper den opp og ned full av optimisme.
Og på skuldra mi sitter den lille krigeren igjen.
En dag var den tilbake, hvisket meg i øret; - Hei du skal da ikke gi opp nå, skal du? 
Nei, jeg skal ikke gi opp nå!

En ganske spesiell dag på jobb.

Jeg hadde en flott dag på jobb idag, først var jeg på Byskogen skole og så var jeg på Verdensmesteren. Det er alltid spennende å komme til VM, - hvorfor? Her får jeg møte unge mennesker som ikke har vært så lenge i Norge, som fortsatt leter etter ord og utrykk for hva de føler og tenker med et nytt språk. Jeg har tenkt på det mange ganger, om jeg skulle skrive om glede, sorg, sinne eller lykke, hvordan ville jeg klart det om jeg ikke fikk bruke mitt eget språk? Hmm... Men de tar imot meg med åpenhet, nysgjerrighet, de våger spørre; Hva betyr det? Hvis jeg vil si... hvilke ord skal jeg bruke da? Og jeg føler at de gir nok meg like mye som jeg kan gi dem, fordi jeg selv må lete etter og tenke over ordene og betydningen av ord. Det ble mange fine dikt idag også, for leken med kjente og nye ord, fantasi og sanser gav resultat:-)
I går hadde jeg også en flott dag på jobb. Noe spesielt var det å ha et skriveverksted med en annen forfatter i rommet, ja- jeg mener en ordentlig forfatter, nemlig Liv Hege Refsdal. Det var ekstra spennende og artig. Spennede fordi det ikke er ofte en har andre forfattere som tilhørere i en slik setting. Artig fordi jeg kunne se hvordan hun smilte og nikket mens jeg snakket med elevene. Hun forsto så godt hva jeg ønsket å dele med dem. Det å skrive den gode historien og å skape den levende teksten, - er noe vi begge strekker oss mot og streber etter når vi sitter der midt i våre skapte universer i møte med nye mennesker og deres historier. Og etter tankespinn og kreativ lek med frodig fantasi, kunne vi begge bidra når elevene skulle skrive sine små tekster/ dikt om HØSTEN. Takk til deg Liv Hege, det var topp å få møte en forfatter da jeg var på jobb i går:-)
Her kan deres lese Liv Heges innlegg på hennes blogg, se bilder fra besøket og lese mer om henne og hva hun skriver.
http://livhegesskriveblogg.blogspot.com

Høst.

Fra Hedmark og til Vestfold igjen. Takk for positive tilbakemeldinger fra dere i Hedmark,
det var ei flott uke!
Nå går elva høyt nedenfor huset og gjennom vinduet hører jeg den leke og boltre seg på veien ned til Lågen, hvor den skal få kaste seg i fosser og stryk før den ender ute i fjorden. På lørdag, før regnet tok over for sola, rakk jeg nok en tur i skogen for å plukke sopp. Nydelige kantareller, gule og fristende fylles i kurven og gir oss en smak av hva høsten har å by på! Men høsten er mer enn som så...
Rognebærtreet her utenfor begynner å blotte sine greiner og slipper stadig regntunge, brunlige blader som faller til den våte marka. I dag sto elgen og spiste rester av sommeren fra buskene da jeg kjørte forbi den ca 100 meter fra huset på vei til jobb.
Jo det er høst og nok et tegn på det er at det er tid for skrivekurs for 6. trinn i Larvik. Jeg har vært så heldig at jeg har fått besøke alle skolene i Larvik og holdt skrivekurs i mange år. Og til min store glede fikk jeg også dette oppdraget i år! Nå skal elevene få leke med sanser og fantasi, skrive små dikt eller skildringer om, ja nettopp - om høst.

Og de får ikke lov å bruke ordet "høst", utfordringen er; Ikke si det, men vis det!
Reaksjonene er mange: Å nei, det går ikke! Kan jeg begynne nå? Kan jeg skrive at det snart er vinter?  Kan det hete "Høst", da? Må det rime, må det være langt og...Etter at spørsmålene er besvart og vi har lekt med sanser og fantasi - ting vi har sett, hørt og lest om - griper de pennen. Noen fortsatt litt nølende, mens andre er mer uredde. Lek med ord skaper bilder og en fornemmelse av, ja nettopp høst. Når kurset er ved veis ende er det ikke fritt for at en ser stolthet lyse i forfatterenes øyne. Kanskje jeg er så heldig at jeg kan få dele noen av tekstene deres med dere her på bloggen etterhvert? Vi får se, spennende uker i Larvik vet jeg i alle fall at det blir! 

I dag pakker jeg kofferten

Idag pakker jeg kofferten, for i morgen reiser jeg hjem. Jeg har hatt to fine dager på Tynset ungdomsskole nå. På onsdag møtte jeg  de tre 8. klassene og idag var det de tre 10. klassene. I morgen skal jeg møte tre 9. klasser. Det har vært helt topp å være på jobb her, jeg har møtt så mange flotte mennesker ( elever og lærere) og har blitt så godt mottatt at det har vært gøy hver eneste dag. Ok, skal vel innrømme at jeg kjenner meg litt sliten, men det er et godt tegn på at en har gitt av seg selv, tenker jeg. Og når jeg kommer til dagens tredje økt så merker jeg jo at jeg har hatt to økter allerede, - og ofte arter det seg slik; Forfatteren blir en smule mer propell, mens hun på samme tid stopper opp iblant med et noe spørrende blikk :-) Jeg blir nemlig stående og tenke; -Har jeg sagt det her og nå? Eller var det i forrige time,  -eller?  Så da er det bare å spørre da, har jeg forresten sagt at...
Det er greit å være sliten når en er sliten med et smil om munnen, for så heldig er jeg takket være gode møter med flotte mennesker. Takk til alle dere jeg har møtt på turneen i Hedmark, og ser jeg frem til en liten tur til i november. Men nå, - idag pakker jeg kofferten.

Ps, nevnte verdens største spark, - fant den på torget rett ved kommune/ kulturhuset, hvor elgene står på taket. Her er den.   

En god dag på jobb.

Dag 2 og jeg skal til Kvikne. Turen til Kvikne tar en ca 40 minutter med lille- bil ( store- bil er hjemme hos mannen) fra Tynset. Jeg kjører over fjellet, 733 moh, sto det på et skilt der oppe. Høsten har satt sitt preg på landskapet, det er vakkert! Jeg passerer også skilter hvor det står at jeg skal passe meg for både sauer og kuer i veien, men nei da, - alle jeg ser er bak gjerder, så ei ku eller en sau i veien fikk jeg ikke med meg idag. Vel fremme blir jeg tatt i mot av to av guttene på ungdomstrinnet ( elevarrangører) som viser meg til klasserommet hvor jeg skal være. Skolen er ny, lys og trivelig, trivelig er elevarrangørene også.

De har tydeligvis fått beskjed om at denne forfatteren fungerer best om hun får kaffe med melk, for det står allerede klart! Superservice, - spør du meg.
På ungdomstrinnet er det litt over 20 elever og på hele skolen er det i underkant av 100 elever.  Jeg storkoser meg sammen med elevene og to av lærerene deres. Går derfra med en følelse av at jeg kanskje har klart å inspirere og dele noe av det jeg selv brenner for, - og kan en dag på jobb bli bedre enn det? Neppe! Takk til alle dere på Kvikne. Og nå... Nå skal jeg løpe over veien og spise,  for uten mat og drikke fungerer denne forfatteren ikke, -så det så.

417,3 km.

Søndag ettermiddag setter jeg meg i bilen, jeg skal til Hedmark. Bilen er ryddet og støvsuget, den er klar for veien,  klar for turné, - jeg også:-) Jeg skal være borte ei uke, skal besøke ungdomsskolene i Alvdal, Kvikne og Tynset. Høstløvet flakser i vinden før den tumler og triller over veibanen og lander i grøftekantene, ingen kø, trafikken flyter lett. Jeg sitter og gauler og synger sammen med Di Derre, Simply Red og snubler meg videre gjennom andre låter jeg kan huske bruddstykker av tekstene på. Termosen er full av kaffe og sjokoladen ligger i setet ved siden av meg. Humøret er godt og jeg kjenner jeg gleder meg. Er spent!
Jeg har vært i Hedmark mange ganger, ja jeg tror faktisk Hedmark var det første fylke jeg reiste på en lengre turné i. Og det er lenge siden nå, jeg lover :-) Det skumrer, høstmørket sniker seg på mellom kl 19.00 og 19.30. Klokka er nærmere 21.30 når  jeg er fremme på Tynset hotel, og da med øya i kryss og spinn i hodet. Har kjørt den siste timen i øs pøs regnvær, med vindusviskerne på full fart, nylagt asfalt, mørk og blank skal si det speilet lysene fra motgående trafikk så det holdt! Oj, oj, det regnet!

I dag da jeg våknet sloss sola med morgentåka mens jeg sloss mot nattesøvnen som ikke frivillig ville gi slipp. Men etter en del kopper kaffe og frokost kjørte jeg sørover igjen til Aukrusts hjembygd Alvdal for å besøke Alvdal ungdomsskole. 4 kulturverter møtte meg, - alltid hyggelig å bli møtt av " the crue" 

Jeg møtte både 8. 9. og 10. trinn der og ble tatt godt imot av alle! Helt topp!  Og ekstra hyggelig var det å møte elevene i 9. trinn som jeg faktisk hadde møtt før da Peder K. Bugge ( en meget dyktig billedkunstner) og jeg var her med cross over- prosjektet "Ord tar form"  for 3- 4 år siden. (Den gangen de gikk på Steigen og Plassen barneskole) Så jeg fikk altså den gledelige opplevelsen av å møte "kjente" igjen. Så her fra Tynset og Hedmark kan jeg melde om en hektisk og morsom dag på jobb. Og... Må bare fortelle at her på Tynset har de elg på taket, så dem da jeg kikket ut av vinduet i dag morges. Tuller ikke, sjekk selv. Lover å finne ut mer om det og finne verdens største spark skal jeg også prøve, for den skal nemlig befinne seg på torget her:-)

Høstens første skolebesøk.

På vei til høstens første skolebesøk i dag. Kjenner at jeg er spent, ja faktisk litt nervøs. Det er lenge siden jeg sto foran en klasse nå, for en hel sommer har passert siden sist. Husker jeg hva jeg skal si? Hvilken novelle pleier jeg å lese fra først? Er det...eller? Skal jeg ta med noen skrivetips? Godt å kjenne at en har litt "nerver"- det er sunt tror jeg. Morgenen er som den pleier på denne tiden av året når jeg legger ut på mitt første oppdrag ( ok, sola skinner vel i blant, men...). Jeg skal møte to grupper i 7. trinn på en skole jeg har besøkt før. Jeg blir tatt imot av 4 flotte kulturverter som tar meg rett til kaffetrakteren på lærerværelse når jeg spør etter kaffe- bra jobba! 

De følger meg til klasserommet, hjelper meg å ta bilder til bloggen min. Takk til dem for at jeg følte meg velkommen fra første øyeblikk. Etterhvert slapp nervene og jeg begynte gradvis å finne rytmen og gangen i opplegget og dagen ble helt topp. Elevene var kjempepositive og det var lærerene også. Og de hadde lest en av bøkene mine høyt for gruppene sine før jeg kom, - bravo! Fikk terningkast fra 4 til 6 og det var jo bra! Skal vel bare innrømme at jeg er litt redd slike terningkast:-D  
Men terningkast var ikke alt jeg fikk, jeg fikk også soltanker. En etter en reiste elever seg og gav meg postive tilbakemeldinger og gode ord som virkelig varmet, varmet som strålene fra sola. Skal innrømme at jeg ble litt blank i øynene og at jeg kjente meg litt overveldet, men på samme tid tror jeg nok at det fikk meg til å stråle litt også. For det er ikke hver dag en opplever å motta soltanker, og når en får oppleve noe slikt gir det en noe å tenke over. Og jeg har bestemt meg! Denne uka vil jeg dele ut soltanker jeg også. :-) Tror denne dagen og denne høstens første forfatterbesøk neppe vil bli glemt.

Nå begynner ventetiden.

Snart er sommeren over og høsten kommer snikende nå. En flott sommer har det vært! Den har vært fylt av gode øyeblikk og fine opplevelser sammen med familie og venner. Jeg har også hatt det fint her foran pc- en, har sittet og smilt og ledd for meg selv og sammen med personene jeg har skapt, blitt kjent med og kommet ganske nær. Da historien var ferdigskrevet, var det tid for å jobbe med flyt, rytme og formulering. Og da jeg var ferdig med det, tok jeg en pause og dro på hyttetur. Nøt solskinnsdager og solnedganger, nykokte krabber og ferske reker mens manuset ble sendt avsted for å bli lest av en glimrende konsulent som jeg er så heldig å ha. Det er så flott ha noen som kan lese og gi tilbakemeldinger, som kan fange opp og se det en selv ikke ser. En kan fort bli blind når en sitter og jobber over tid, tro meg!

Men tidligere denne uka var både manus og forfatter tilbake ved pc-en :-) Og i dag var jeg ferdig med de siste justeringene. Så i dag ble manus nok en gang sendt avsted. Denne gangen til forlaget. En smule skjelven trykket jeg på "Send" knappen og sendte det fra meg. Og nå begynner ventetiden. Er det godt nok? Blir det en bok av det? Eller vil det ende som et dokument lagret på min pc?Det vil bli dager og uker i spenning nå.  

En god start på dagen.

Hva var det? Det var en regndråpe, en regndråpe som falt på skuldra min:-) Så falt det en til og en til. Jeg åpnet øynene og    kikket ut gjennom myggnettingen, så regnet strømme ned der ute og trakk dyna opp til nesetippen. Jeg strakte meg etter mobilen og så at klokka var blitt 7.00. Ved enden av madrassen lå hunden vår Lina og sov på teppet sitt. Jeg har sovet ute i natt og jeg sovnet idet natta våknet opp og begynte å røre på seg. Og så våknet jeg av en regndråpe, en regndråpe som falt på skuldra mi. Det ble en god start på dagen:-)  Nå fortsetter den med ei skriveøkt her ved pc-en. Fikk jobbet godt på papir igår. Satt ved Lågen med ei kanne kaffe og jobbet, strøk og rettet og filte og filte. Nå skal det skrives inn mens regnet strømmer ned utenfor vinduet.

Kommer sola frem i dag?

Kan det være at sola kommer frem i dag? At den ikke vil som så mange ganger før, heller leke gjemsel med skyene? Da kan jeg ta med meg papir og blyant og henge opp hengekøya! Så kan jeg ligge der å kikke opp på himmelen og bjørka, mens jeg smaker på ord, forsøker å finne rytmen og flyten. Ikke så verst å kunne jobbe fra ei hengekøye, men i blant hadde det vært ok med en sjef som kikket meg litt over skuldra og spurte:-Nå hvordan går det? Får du unna saker og ting? Hmm...:-))) Men skal nok få unna saker og ting, komme noen sider videre og helst med sola som kikker meg over skuldra. Om ikke sola heller vil leke gjemsel med skyene? :-)

Sommerfulger i magen og regndråper på ruta.

Endelig har jeg fått lagt inn bilder og skrevet litt om bøkene mine. Har også fått lagt inn litt mer om meg selv, slik at kanskje denne bloggen kan være til nytte hvis jeg blir kontaktet av elever denne høsten også, for det hender ofte at de tar kontakt når de skal igang med div. oppgaver om bøker og forfattere og trenger info. Det har det ikke vært lett å finne noe særlig om på nettet til nå, så de fleste har måttet skrive epost eller ringe til meg.

Det regnet da jeg begynt å jobbe med denne bloggen, det regner i dag også. Men det er greit nok når en sitter med papir og blyant og forsøker å " pynte kaka". Jeg satte punktum for en fortelling for noen uker siden. Nå sitter jeg å jobber med teksten, med flyt, formulering og rytme, flyt, formulering og rytme. Vil det komme til å fungere? Vil dette bli en bok, eller ender det bare som et dokument lagret på min pc?  Det finnes aldri noen garanti for slikt. Om en har fått utgitt 9 bøker, så er det hva jeg har skrevet denne gangen som skal vurderes, som godt nok eller ikke. Sommerfulger i magen og regndråper på ruta:-)

Regnvær, det regnet i dag også. Og noe skal en finne på om en ikke får sving på skrivinga, så... Hvorfor ikke lage seg en blogg? Som tenkt, så gjort. Nå ja, i allefall påbegynt. Så kanskje greit med en regnværsdag likevel? :-)