søndag 12. februar 2012

Mitt første e-dikt!

Neste uke publiseres mitt første dikt, et e-dikt.

Jeg skal innrømme at jeg gleder meg til det :-) For jeg er alltid hoppende glad for at jeg har skrevet noe som jeg kan dele med andre. Og jeg kan røpe at det vil kommer flere fremover, flere dikt er skrevet og levert. Det er heller ikke tomt med ideer til nye, så... At dette er e-dikt for barn, kommer kanskje ikke som en overraskelse. Jeg har alltid hatt en enorm glede av å skrive for målgruppene barn og unge, og lander ofte der :-)
Å skrive dikt er ikke noe jeg har førsøkt meg på før, romaner, lettlesebøker, høytlesningsbøker og noveller, men ikke dikt. Eller... En hemmlighet skal jeg røpe for dere, i ei notatbok i hylla mi er det noen dikt som jeg skrev for en 10 -15 år tilbake. Men de har jeg aldri tenkt på å vise til noen, de har jeg skrevet til meg.
Og jeg vil tro at jeg nok ikke er den eneste som har en slik bok eller en skuff med noen bortgjemte ark med selvskrevne dikt, eller?

Det var da jeg sattet og ryddet i epostene på nyåret at jeg kom over en epost hvor forfattere ble oppfordret til å ta pennen fatt og skrive e- dikt for barn. Hele dette konseptet er utrolig spennende og fungerer veldig godt. En kan få tilsendt et dikt hver uke, og det er dikt for barn og dikt for voksne, - alt etter som hva en ønsker seg. Dette er genialt og faktisk gratis! Så neste uke, stikk inn og les diktet mitt og sjekk ut siden. Kanskje det er noe for deg? http://e-diktet.no/

Og ellers, - ellers har jeg i løpet av få dager kastet mer enn én ball opp i lufta, noe som krever at jeg må stå på for å fange dem igjen, og... En skrekkblandet fryd er vel det jeg kjenner mest på akkurat nå. Hvordan dette går? Og hvilke baller jeg klarer å fange før de faller til bakken skal jeg fortelle mer om rundt neste sving. Sola skinner og jeg skal ta en pause fra skrivingen og komme ut meg ut. Ut på ski! Her skal det stakes, for det var dette med styrketrening av armene da :-)

onsdag 8. februar 2012

Og hva nå?

Foran meg på skrivebordet står min elleville Hopptimist og gjør noen hopp med et stor smil om munnen.
Jeg sitter foran pc -en og leker med bokstavene på tastaturet.
Ennå er det noen uker til jeg starter opp med forfatterbesøk og skriveverksted dette semesteret. Først ute er Sandefjord og skriveverksted for 7. trinn. Jeg gleder meg allerede. Dette opplegget er helt topp og jeg har vært så heldig at jeg har fått være med på dette flere år på rad nå. Elevene kommer til bibloteket og får en omvisning i ungdomsavdelingen og etter det er det 2 timers skriveverksted, og det er altså der jeg kommer inn i bildet. Er kjempespent på alle jeg skal få møte i år.
Men som nevnt, det er ennå noen uker til, så hva skal jeg bruke de ukene på? Jeg tror tiden er inne for å ta frem den slitte og noe fillete boka med stikkord, notater, avisutklipp og skriblerier.
- Det jeg kom på da...
- Og det jeg måtte få skrevet ned før jeg glemte det...
- Den setningen som fikk meg til å tenke på...
- Og den ideen, den ideen som plutselig bare poppet opp i hodet mitt da jeg kikket opp mot himmelen og så skyene, og...

Og hvem vet, kanskje to, tre ord, et bilde eller noen knapt leselige setninger skrevet ned i hui og hast, - vekker fantasien og...
I blant skal det ikke mer til før en legger ut på nok en reise i fantasiens verden, hvor nye mennesker og historier venter.
En hilsen til dere fra en optimist og en Hopptimist.