Høstens første skolebesøk.

På vei til høstens første skolebesøk i dag. Kjenner at jeg er spent, ja faktisk litt nervøs. Det er lenge siden jeg sto foran en klasse nå, for en hel sommer har passert siden sist. Husker jeg hva jeg skal si? Hvilken novelle pleier jeg å lese fra først? Er det...eller? Skal jeg ta med noen skrivetips? Godt å kjenne at en har litt "nerver"- det er sunt tror jeg. Morgenen er som den pleier på denne tiden av året når jeg legger ut på mitt første oppdrag ( ok, sola skinner vel i blant, men...). Jeg skal møte to grupper i 7. trinn på en skole jeg har besøkt før. Jeg blir tatt imot av 4 flotte kulturverter som tar meg rett til kaffetrakteren på lærerværelse når jeg spør etter kaffe- bra jobba! 

De følger meg til klasserommet, hjelper meg å ta bilder til bloggen min. Takk til dem for at jeg følte meg velkommen fra første øyeblikk. Etterhvert slapp nervene og jeg begynte gradvis å finne rytmen og gangen i opplegget og dagen ble helt topp. Elevene var kjempepositive og det var lærerene også. Og de hadde lest en av bøkene mine høyt for gruppene sine før jeg kom, - bravo! Fikk terningkast fra 4 til 6 og det var jo bra! Skal vel bare innrømme at jeg er litt redd slike terningkast:-D  
Men terningkast var ikke alt jeg fikk, jeg fikk også soltanker. En etter en reiste elever seg og gav meg postive tilbakemeldinger og gode ord som virkelig varmet, varmet som strålene fra sola. Skal innrømme at jeg ble litt blank i øynene og at jeg kjente meg litt overveldet, men på samme tid tror jeg nok at det fikk meg til å stråle litt også. For det er ikke hver dag en opplever å motta soltanker, og når en får oppleve noe slikt gir det en noe å tenke over. Og jeg har bestemt meg! Denne uka vil jeg dele ut soltanker jeg også. :-) Tror denne dagen og denne høstens første forfatterbesøk neppe vil bli glemt.