Takk, ca 450 ganger TAKK!

Da tror jeg at jeg har regnet med dere alle!
Det vil si alle dere i 6. trinn på skolene jeg har besøkt i Larvik. Og så kommer lærere, Kulturskrinet og andre som har bidratt til at jeg har hatt 3 flott uker på jobb, takk til dere også.
Jeg har blitt vel mottatt overalt, møtt på skolegården og fulgt inn, troppet opp på personalrom for hyggelige gjensyn, muntre hilsner og i blant skikkelig ekstraservice!!
Det er vel knapt noen som ikke har fått med seg at denne forfatteren jobber best med en kopp kaffe i hånda:-) (En grei måte å trekke pusten på forresten) Og på Sky skole ventet dette meg mandag morgen.
En PANGSTART på uka!
Jeg er heldig, jeg er privilert som får holde på med dette, for det gir meg så mange gode øyeblikk som jeg ta med ta med videre. Vi har brukt skildringen i år. Skildret høsten. Og mens jeg går rundt å leser blir jeg imponert og inspirert. Noen ganger utbryter jeg; - Så flott sagt, hvordan kom du på det?                   




Vet dere forresten hva som skjer med trærne om  høsten?  De røyter som bikkja.                                                                                                                 
Når jeg viser frem noen av bøkene mine, hender det at det kommer kommentarer, som: - Den har jeg lest, men jeg visste ikke at det var deg da. Eller: - Den leste læreren for oss i 1. klasse. Eller:- Har du laget alle de? Jeg svarer: - Ja, jeg skrevet dem. - Å gratulerer!

Jeg får bli med på en oppdagelsesreise i elevenes tekster. Får møte noen som har vært på reise i mine tekster/ bøker, får en god kopp kaffe eller blir møtt med ei hånd som strekkes frem for å hilse. I blant et forsiktig og noe avventende smil, blir møtt med iver og iblant et lite sukk. Det er øyeblikk av alvor og andre hvor trillende latter fyller hele klasserommet, hvem kan ønske seg mer? Ikke jeg. 

Fredag var siste dag, nå ja, -Stavern og Langestrand, vi møtes senere! Det har vært høst i lufta på vei til jobb. På vei til Hvarnes, til Kvelde og til Larvik. Noen grå og våte, andre strålende og praktfulle slik bare en høstmorgen kan være. 

 

Takk til dere alle sammen!

                                                                                  

  

 

 

Når fantasien får spillerom!

Det er søndag og bak meg ligger ei uke med mange gode øyeblikk.
Jeg har besøkt 6. trinn på 6 skoler i Larvik så langt. Det har vært hyggelig, ja gøy har det vært!
Vi har lekt med sanser og fantasi, vi har glemt alt som heter "dumt"- "feil" "- "går vel ikke ann det, vel" :-) Vi har ledd sammen, tenkt høyt sammen og gitt av oss selv til hverandre. Høst har vært tema, siden høsten er her. Og når jeg slutter av med å lese fra det de har skrevet, sitter de med øynene lukket og ser høsten, føler den og er i den.
Hender rekkes i været når jeg sier; - Rekk opp ei hånd de som er litt gledelig overrasket over seg selv i dag, som tenker, - hmmm, jeg hadde ikke trodde at jeg skulle klart det.... Og før jeg får fullført det jeg skal si, skjer det! Noen ganger er det kun noen få som rekker opp hånda og andre ganger er det mange. Men for hver eneste en, - så er det gull verdt. En følelse av mestring! Av å ha overrasket seg selv?
Og iblant sitter også noen igjen med en undring over sine egne tekster. Litt sånn, - hvor fikk jeg det fra?
Så flott! Fantasien tar en sving til venstre idet vi egentlig hadde tenkt å ta til høyre!!

Jeg har vært så heldig at jeg har fått lov å bruke en tekst som er skrevet av en elev fra Hedrum barneskole. Ut fra tema høst, en lek med fantasi og sanser, ble dette til. Takk til deg som vil dele :-) 

EN VIND.

En vind blåser som et sommerfuglslag i mitt hjerte.
Bølgen i havet er som varme fra en gul planet.
Du kan brenne,
men aldri mitt hjerte, for min kjærlighet er uslåelig!

Så er høsten her, - jeg gleder meg!

September alt, tida går så fort.
Sommeren er over, - punktum!
Det er kaldere nå, og rognebærtreet like utenfor vinduet bugner av røde bær.
De sier at det ikke blir så mye snø når rognebærtreet bærer mye bær.
Lurer på om det stemmer, det gjenstår å se.

For nå er det høst, og det vil si tid for skolebesøk igjen. Gleder meg! Jeg besøkt den første skolen denne uka. Jeg var hos 6. trinn på Lardal barneskole og tilbrakte 2 timer sammen med 28 flotte elever, en pangstart var det!   

Og i morgen står Larvik for tur, først ute er Østre Halsen og så Verdensmesteren. Det er tid for skrivekurs igjen og ser frem til dager fylt av kreativitet og en overflod av fantasi.

Det er stille her i skogen nå, mørket sniker seg mot husveggene og det er kveld.

Iblant brytes stillheten av en enslig fugl som ikke har falt til ro. Jeg var nettopp ute og jeg er sikker på at jeg hørte noe oppe i åsen. Kvister som knakk og gav etter, men så stilnet det.
Kanskje var det rådyrmor, med de to kalvene fra i år og en kalv fra i fjor på vei ned til elva.
De er her like utenfor huset hver eneste dag nå, ofte om morgenen. Jeg blir sittende og se på dem. Noen ganger løfter de hodet og ser rett på meg. De løper ikke vekk, de blir bare stående der å se på meg en liten stund. Kjenner vel igjen det trøtte fjeset i vinduet og tenker; - Jasså hun er her idag også!

Men nå er det kveld og snart på tide å sette punktum for søndagen. Så må jeg huske å sette på alarmen så jeg rekker en kopp kaffe eller tre, og kanskje også noen minutter til et gjensyn med rådyrmor og kalvene hvis de dukker opp, før turen går til Larvik og Østre Halsen skole.